Herold

Da den danske musikeren Marilyn Mazur gikk bort for noen dager siden, var det mange norske musikere som mista en god venn og kollega. Vi har bedt noen av dem om de ville skrive noen minneord.

Takk, Marilyn!

Umulig å tenke seg at dette sprudlende mennesket ikke finnes mer! Jeg husker klart første gang jeg traff henne. Vi spilte i København med Radka Toneff og kom inn i et prøvelokale hvor Marilyn flagret rundt som et fargekart, dansende mellom vibrafon og trommer spredt utover på gulvet. Siden ble vi gode venner, og da jeg inviterte henne inn i "Il Cenone" på Vossajazz , som var begynnelsen på Magnetic North Orchestra, fant hun med en gang sin plass mellom Audun Kleive og Anders Jormin og meg, som en veldig kreativ rytmeseksjon, leken og elegant presis på samme tid.

Siden fløt vi inn og ut av hverandres prosjekter. Da hun startet sitt Future Song var jeg og Audun igjen en del av hennes klangverden, nå med Klavs Hovman, som skulle bli hennes livsledsager.

Det siste jeg gjorde med Marilyn var på trio med Torben Snekkestad, et samarbeid vi dessverre ikke fikk utvikle videre. Når vi snakket sammen i våres, begynte vi å planlegge et prosjekt igjen, men så tok denne helvetes kreften henne fra oss.

Marilyn var et fyrverkeri, en evig energikilde, alltid "på". Hun var med, med hele seg i alle samarbeid jeg hadde med henne, alltid i spill for å løfte musikken.

Jeg vil alltid tenke med stor glede på henne og alt hun ga til oss, til sitt publikum og til sine nærmeste.

Jon Balke

Marilyn var varme. Første gang vi ble introdusert, rakk jeg faktisk ikke å bli starstruck, hun ga meg straks følelsen av at det virkelig var meningen at akkurat vi skulle møtes.

Marilyn var inspirerende, kreativ, generøs, tydelig og visjonær som bandleder. Hun ville skape magi og det gjorde hun både som komponist, utøver og menneske. Fellesskapet var en viktig del av det hele. Øvelsesdager hjemme hos Marilyn og Klavs var alltid utrolig hyggelig, selvsagt alltid med god mat og drikke involvert. Settlistene var alltid med fargerike tegninger, og hun ønsket fargerike antrekk på scenen. Hun var en spirituell person og en hippie samtidig kom notene sirlig sortert i god tid, og hun hadde full orden og struktur på øvelsene.

Som perkusjonist og klangmagiker skapte hun de utroligste lydlandskap og groover som jeg vet har inspirert veldig mange av mine kollegaer. Og selvsagt har hun vært et enormt viktig forbilde for kvinnelige musikere, og bidratt på så mange måter til at landskapet sakte forandres her.

Marilyn var et kraftfelt, det strålte ut til alle kanter. Å spille med henne var for meg å bli trukket med i det kraftfeltet. Jeg er utrolig takknemlig for de forskjellige prosjektene hun inviterte meg inn i, først og fremst hennes kjære Future Song, men også andre konstellasjoner der vi kunne møtes som improvisatører på forskjellige måter. Hun var opptatt av stemmens kraft, og skrev bl.a. verket "Voices" til Trondheim Voices da jeg var musikalsk leder, der hun spilte sammen med ensemblet.

I februar sendte Marilyn og Klavs en utrolig hyggelig videohilsen til min 60-årsdag, og det var da jeg takket dem for denne, at jeg fikk vite at Marilyn var blitt syk. Så gikk det fryktelig fort. Vi hadde snakket om å gjøre noe mer en gang sammen, og jeg har hele tiden tenkt at det blir om en stund. Nå blir det ikke, ikke i dette livet i alle fall.

Det er vanskelig å forstå at en så utrolig levende person ikke er her lenger, mine tanker går selvsagt til Klavs og Fabian, og så til alle kollegaer som nå føler på tapet av en fantastisk musiker og et nydelig menneske som gikk ut av tiden mye tidligere enn man skulle ønske.

Tone Åse

Marilyn Mazur var særdeles sprudlende og livlig helt til hun fylte 70 år 18. januar i år. Da hun ble syk var vi mange som klamret oss til at hennes kraft og råskap skulle gi henne nok styrke så hun ville bli frisk snart. Det er i dag et stort savn og vi sitter igjen med alle de vakre minnene etter alle år med samarbeid både i Shamania og med min danske kvartett.

På turné hadde vi ofte litt ekstra tid sammen blant annet fordi Marilyn ikke likte å stå tidlig opp om morgenen. Hun ønsket å ankomme senest dagen før konsertene. Det ble ofte en ekstra kostnad, men du verden så mange herlige opplevelser og hyggelige middager etc.

Med Shamania hadde vi gleden av å reise til noen av de mest eksotiske steder i verden. Marilyn var en stjerne og ble ofte omringet av både fans og journalister. Dette ønsket hun å bruke minst mulig tid på. Hun var tydelig og hurtig, men alltid vennlig.

Hun var et naturlig forbilde og en rollemodell, særlig for mange unge kvinnelige utøvere. Hun uttalte selv viktigheten av et mangfold av personligheter. Vi trenger ulike typer menn og kvinner for å videreutvikle musikken.

Marilyn kan ikke sammenlignes med noen andre artister. Hennes trang til et helhetlig uttrykk snek seg fram både visuelt og lydmessig. Som komponist og som improvisatorisk utøver, med toner og melodier og med lyden av metall og tre osv Både instrumentalmusikk og med stemmer og med dans og bevegelse. Hennes instrumenter var som en installasjon. Det var alltid en fryd å se henne i tillegg til å høre hennes fantastiske spill.

Hun var et fyrverkeri med en enorm tilstedeværelse på scenen. Et yndig musisk og følsomt vesen kombinert med en fantastisk eksplosiv råskap.

Det var en gave å få gleden av å oppleve henne både som medmusiker og som bandleder på scenen, men også som reisefølge. Plutselig kunne Marilyns dype stemme med små drypp av historier fra tiden med f. eks. Miles Davis og Wayne Shorter osv

Marilyns stemme er dypt savnet både på og av scenen.

Hildegunn Øiseth

Marilyn Mazur var en unik musiker og menneske, hun var sånn som hun spilte. Varm, eksplosiv, leken, inspirerende, groovy, følsom og sanselig. Jeg er utrolig heldig som fikk muligheten til å være med i noen av hennes prosjekter. Det har gjort uutslettelig inntrykk som lever videre i meg. Hun etterlater seg et stort tomrom, men selv om hun nå er borte kan jeg fremdeles kjenne igjen energien, gleden og blikket hennes. Min dypeste medfølelse går til hennes familie Klavs og Fabian

Eivind Aarse

Marilyn, en av verdens fremste perkusjonister og et stort forbilde i skandinavisk jazz. Varme tanker til familien.

Bugge Wesseltoft

Vi møttes på slutten av 80-tallet i hennes band Future Song - et internasjonalt band som holdt sammen i mange år. Vi har holdt veldig nær kontakt hele tida siden og vi snakka sammen for bare et par uker siden.

Marilyn var et usedvanlig varmt og inkluderende menneske og musiker. Hun var ei fri sjel - hun var bare seg sjøl. Jeg kommer til å savne henne veldig. Hun har satt sine store spor både menneskelig og musikalsk.

Vi har samarbeida helt til det siste og hun er allerede djupt savna.

Nils Petter Molvær

Minneord til Marilyn Mazur

Det var aldri tvil når Marilyn spilte. Bak et alter av diverse perkusjonsinstrumenter danset hun sine rytmer med oss som lyttet. Shamania og Future Song var de mest kjente av hennes egne prosjekter. Spirit Cave var et litt annerledes band som besto av Eivind Aarset, og meg selv. «Jeg kan riktig godt lige at det er et melodisk instrument med i våres band». Nils Petter Molvær, Per Jørgensen, Tore Brunborg og Palle Mikkelborg alle var innom Spirit Cave i tur og orden.

Marilyn var inspirerende å være sammen med. En helt spesiell person som alltid var inviterende å være med, både på og bak scenen. Smilet og gløden i fra øynene gjorde at alle elsket å være i samme rom som henne. «Det er ufattelig at jeg aldri lenger skal spille sammen med henne» sa Eivind Aarset til meg den dagen vi mottok den triste nyheten om at Marilyn var død.

I dag mikset Nils Petter og jeg et opptak med henne. Alle de nydelige små gongene og bjellene – og lyden i fra Marilyn som beveger seg i rommet.

Mine tanker går til hennes sønn, Fabian og hennes mann Klavs. Marilyn Mazur er død, men hennes minne skal leve for alltid.

Jan Bang

Marilyn Mazur❤️

En vidunderlig musiker og et nydelig menneske. Et stort forbilde for så mange og et stort forbilde for meg!

Marilyn var så kul! Ikke bare fordi hun hadde spilt med Miles Davis, Wayne Shorter eller Jan Garbarek, men fordi hun utstrålte en egen aura. En godhetsaura der hun alltid var en medmenneskelig trygg havn samtidig som hun var fri og leken.

En stor fargerik kunstner, vilt god perkusjonist og trommeslager med fantastisk time, komponist og bandleder. Hun var og fortsatt er så viktig for musikkmiljøet!

I 2015 ble jeg invitert til å få være med i bandet til Marilyn, Shamania. Hele bandet, som bestod av 10 musikere, møttes hjemme hos Marilyn i København hvor hun hadde et herlig øvingsrom og hadde skrevet masse ny musikk. Vi ble kjent, drakk te, spiste deilig mat, øvde, danset, lo og jeg husker at jeg ble så fascinert av Marilyn sin dedikasjon og tilstedeværelse i alle detaljer rundt musikken, hennes naturlige moderlige, rolige autoritet som bandleder der hun kommuniserte hva hun ville ha i musikken og hva visjonen med det hele var. Det var stort å få spille så mye sammen med henne og reise rundt i Europa på fantastiske venues.

Rytmene, sangen og dansen som en enhet er for meg Marilyn. Kall det gjerne Marilyn sin treenighet. Hun var veldig opptatt av kvinnelig felleskap, kvinnelige musikere og den energien som oppstod i et ensemble bestående av kvinner. Det var et band og samtidig et slags forum det var befriende og viktig for meg å få være en del av. Et felleskap med mye omsorg og raushet. Til inspirasjon!

Savnet etter henne vil være stort! Jeg er så takknemlig for all musikk, glede og god energi du skapte og delte❣️

Hvil i fred kjære Marilyn. Du er med i hjertet, rytmene, sangen og dansen.

❤️��������

Ellen Andrea Wang

Jeg var 15 år første gang jeg opplevde Marilyn på scenen. Hun spilte med Jan Garbarek på Moldejazz, og jeg ble fullstendig bergtatt av hennes vesen og tilstedeværelse, og var helt oppslukt av henne gjennom hele konserten. Jeg visste intet da, om at jeg senere i livet skulle få dele mange flere magisk musikalske øyeblikk med henne.

Marilyn var en verden av lys, liv og energi. Alltid nysgjerrig og søkende. På samme tid vennlig og bestemt, myk og skarp, sårbar og rå - både som menneske og musiker.

At hun ikke lenger er hos oss, og ikke lenger skal fortrylle oss med sin væren og alle sine musikalske idéer er så uendelig trist. Samtidig føler jeg mest av alt på en enorm takknemlighet for å ha fått dele liv og musikk med henne, og for all den fantastiske energien hun har sendt ut i universet, som vil fortsette å leve, lyse og inspirere.

Sissel Vera Pettersen

Tor