Herold

Det oser av tradisjoner og marinehistorie. Det er stramme uniformer, høflig prat – og militær presisjon. Her er ikke noe overlatt til tilfeldighetene.

Stiftelsesmiddagen i Sjømilitære Samfund, selvsagt i det staselige bygget rett over kanalbroa, går langt tilbake i tid. 190 år for å være litt mer nøyaktig.

Festen sist fredag var en markering for etableringen av Sjømilitære Samfund. Nesten 90 gjester i finstasen – som for veldig mange betyr nystrøkne og staselige festuniformer, medaljer og striper – tok del i festlighetene. Her er det hæla sammen, fløyter (tror vi) og signalhorn.

– Men legg merke til at det på langt nær kun er menn i salen. Den tida er for lengst forbi, smilte seremonimester Per Olav Pettersen. Han kjenner vi også som tidligere brannmester i Vestfold interkommunale brannvesen.

Så tar vi sånn innledningsvis også med at Sjømilitære Samfund (SMS) er en ideell faglig organisasjon stiftet i 1835 for å arbeide for et godt og troverdig sjøforsvar. Marinen hadde jo sin hovedstasjon her i Horten før den ble flyttet til Haakonsvern i Bergen en gang på 60-tallet.

På sekundet!

– Stiftelsesmiddagen er høytidelig. Det skal være sånn. Det skal merkes at dette tross alt handler om den norske marinen, dens tradisjoner, presisjon og rette linjer, forklarer Pettersen.

Kjøreplanen for kvelden, som Gjengangeren fikk ta en titt på, er da også innholdsrik og av det usedvanlig punktlige slaget. Her er nesten hver eneste bevegelse nedtegnet på forhånd. Alt skjer etter klokka – så å si på sekundet!

Ikke bare mannfolk, nei!

Fredag (5. desember) var, som seg hør og bør, de fleste i salen marinefolk av yrke. Men det er selvsagt også plass til sivile. Og gjester fra det offentlige Horten, så som ordfører Christina Bratli og stasjonssjef i Hortenspolitiet, Bent Bjune.

Og hedersgjesten, det var en kvinne. Nemlig! Sjef for Sjøkrigsskolen i Bergen, Martha-Gurine Landeråen Hess, inntok hedersplassen i i kongesalen sammen med to andre kvinner – ordfører Bratli og Heidi Krøke, som er president i Sjømilitære Samfund.

Til sammen ble det et ganske spesielt bilde i en festkledd sal som tross alt har vært rimelig dominert av mannfolka i nesten 190 år!

Mer enn bare en middag

Stiftelsesmiddagen inkluderer sånn innledningsvis åpen bar, sjekking av bordkort, takk for sist-prat - og mye mer enn det;

– Nemlig, vi har noen faste programposter som er en viktig del av markeringen, forklarer Pettersen.

Det er ikke minst kirkeparaden. Da marsjerer festdeltakerne – for selvsagt marsjerer de – fra Samfundet til Horten kirke. Der er det gudstjeneste ved marinepresten, Marinemusikken spiller, og det tennes lys for de falne.

– Men etter den seansen, da er det middag, smiler Pettersen.

3.

Trompetene gjaller

Vel, etter en lang, tradisjonrik og korrekt hilsningsrunde der hedersgjesten tar hele runden, blåses det til samling. I kongesalen. Til mat og drikke. Noen taler, en skål i ny og ne – og mye prat.

Hva fikk de å spise? I hvert fall hjortefilet til hovedrett, fikk vi vite.

– Serveringen er som vanlig førsteklasses. Vertskapet sørger alltid for veldig god mat, legger Per Olav Pettersen til.

Den høytidelige middagen har for øvrig flere ganger hatt besøk av Norges konge. Kong Olav for eksempel, var på plass i Horten flere ganger.

– Sist gang vi hadde så flott besøk var vel på 90-tallet, om jeg ikke husker feil, sier Pettersen. Kong Harald var hedersgjest i forbindelse med at Kronprins Haakon gikk ut av Befalsskolen for marinen (BSMA) på Karljohansvern.

Alt sammen sitter for evig og alltid i veggene der inne!

Hvor mye tjener Hortens kjente fjes? – Det er et økonomisk tapsprosjekt!

Klar for noen flere bilder? Kjenner du for eksempel igjen denne jentetrioen?

I kø for billetter: Stor interesse for stjerneskuddet i Horten