Herold

Mandag 15. desember ble en merkedag for dem som følger lokalpolitikken i Karmøy. Budsjettet for perioden 2026–2029 var naturlig nok hovedsaken, og representantene sto nærmest i kø for å rose hverandre. Samarbeidsklimaet skal ha vært så varmt og forsonlig at det var en fryd – og det var ikke måte på hvor mette alle var etter ukelange kamelmåltider.

Nå gjenstår det mest spennende: Hva dette faktisk betyr i kroner og øre. Det er tross alt der vi alltid ender. Like interessant blir det å se når Høyre setter ned eiendomsskatten like mye som de har vært med på å heve den. Det er godt det snart er jul, og at mange fortsatt klamrer seg til barndommens forestilling om en mann med hvitt skjegg og reinsdyr.

I denne debatten hang jeg meg særlig opp i én liten sak. For mange politikere sikkert en parentes, men for meg illustrerer den en grunnleggende selvmotsigelse. Jeg snakker om den kommunale barnehagen på Kolnes. En liten barnehage, med 30–40 barn. Altså svært liten – litt under halvparten av elevtallet på Håvik skole.

For meg blir det fullstendig kortslutning når gode sosialdemokrater går på talerstolen for å forklare viktigheten av å bevare den kommunale barneskolen på Håvik, samtidig som de – nærmest med tårer i øynene – ofrer den kommunale barnehagen på Kolnes. Barna overlates da til de to private barnehagene i området, drevet av de samme aktørene som i setningen før ble omtalt som velferdsprofitører.

Jeg klarer ikke med beste vilje å se logikken. Forventer sosialdemokratene at barna som mister barnehageplassen blir flyttet over gratis? Tror de at kommunalt ansatte blir overflødige og oppsagt? En topp moderne kommunal barnehage med et mer enn kompetent personale blir fjernet med et pennestrøk. Hvor ble det av politikerne sør for Brekke denne gang? De som til stadighet snakker om hele kommunen, men ender opp med å snakke om egen sone i annehver setning.

Kostnadsbesparelsen ved å legge ned barnehagen på Kolnes blir i praksis lik null kroner. I tillegg blir man sittende med et tomt kommunalt bygg som sikkert passer fint sammen med en håndfull og to med andre like tomme skolebygg og lignende i Karmøy.

Å kalle dette en innsparing er som å flytte regningen fra høyre til venstre lomme og late som man er blitt rikere. Dette handler ikke om økonomi, men om symbolpolitikk – og den er som kjent gratis. Det er bare synd at regningen sendes til barna. Hvis dette er økonomisk ansvarlighet, er det på tide å sjekke både kalkulatoren og kompasset.

Jeg spanderer gjerne lunsj på hele kommunestyret den dagen noen kan dokumentere at dette krumspringet sparte kommunen én eneste krone.