Grønn bakke. Våt asfalt. Ikke et fnugg å børste av bilen. Det er ikke helt slik mange ser for seg uka før jul. Likevel er det der vi er nå – midt i desember, uten snø, med alt det andre i full gang.

Jul uten snø – går det an, egentlig?

Listene er lange, dagene fulle, og alt skal rundes av før vi kan puste litt ut. Desember er på sitt mest intense akkurat nå, og det merkes. Ikke minst her i avishuset, der tempoet er høyt og kalenderen tett.

Midt i dette har rampenissen vært på jobb igjen. Denne gangen hadde den rigget seg til oppå to sammenrullede aviser – som om den hadde funnet sin egen papirtrone og var fornøyd med det. Små påfunn som minner oss om at desember ikke bare er lister og logistikk.

UKAS RAMPENISSE: Klart for juleferie – hevet over bakken på to sammenrullede aviser. Symboltung avslutning.

Ute i dalen har desember likevel vist fram mye av det vi forbinder med førjulstida. Søndag var det Lucia-konsert i Grorud kirke, der Bryn og Grorud Mannskor hadde med seg rundt 40 barn fra Rødtvet skolekor. Hvite kapper, lys i hendene og barnestemmer fylte rommet. Det ble stille i benkene på den gode måten – den som oppstår når noe treffer, og alle kjenner det samtidig.

Noen dager før var det julefest på Veitvet senter. Det hele startet med teatergruppa Nysirkus Bjerke og forestillingen «Et julevirvar». Deretter sto ønskelisteverksted for tur, før Anne Birgitte Grindhaug inviterte til julekonsert. Og til slutt – som seg hør og bør – dukket selveste julenissen opp. En full pakke med førjulsglede, akkurat slik en desemberlørdag kan romme.

Og så var det juleværet, da. Dette evige desembertemaet som aldri helt slipper taket. For hvem er det egentlig som ikke har snø øverst på ønskelista i år? Hvit bakke, knirk under skoene og litt frost i lufta. I stedet har vi fått grønt, vått og gjørmete – en jul som ser mer ut som slutten av oktober enn slutten av året.

MØTE MED EN KLASSIKER: Smilene satt løst da julenissen tok imot store og små under julefesten på Veitvet senter – et øyeblikk som alltid hører desember til. (Foto: Tom Evensen)

Vi har tent lys, sunget sanger og pakket oss inn i ull og forventninger, men vinteren lar vente på seg. Og da melder spørsmålet seg, like trofast hvert år: Går det egentlig an å få julestemning uten snø?

Kanskje gjør det det. Kanskje er julestemning mindre værmelding og mer det som skjer rundt oss. Stemmer i et kirkerom. Barn som synger Lucia. Et senter fylt av folk som blir stående litt lenger enn planlagt. Lys som tennes fordi mørket trenger det, ikke fordi bakken er hvit.

Snø hadde vært fint. Ingen tvil om det. Men kanskje er det ikke alltid den som avgjør. Kanskje holder det med det vi faktisk har – akkurat her, akkurat nå.

Vannposten nærmer seg juleferie.

Julen der ute? Den finner som regel veien, uansett føre.

martine