Bekymret for diagnoseboom blant barn og unge
Helseministeren vil finne ut om for mange barn og unge fÄr ADHD-medisin. Kunnskapsministeren frykter mange fÄr diagnoser som ikke er nÞdvendige.
â Vi ser med stor bekymring pĂ„ at antallet utredninger og diagnoser har Ăžkt betydelig de siste Ă„rene, uten at vi helt vet hvorfor. Vi kan risikere Ă„ gi en diagnose som fĂ„r store konsekvenser, der man fĂžrst burde forsĂžkt andre tiltak. Dette tar veldig mye kapasitet fra helsetjenesten vĂ„r, som i verste fall gĂ„r utover de som faktisk trenger det, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.
Han advarer mot at nÄr man setter i gang behandling hvor det ikke er behov for det, sÄ risikerer man jo ogsÄ at den kan gjÞre ting verre i et menneskes livslÞp.
Men â det er et stort men, understreker Vestre og ser bort pĂ„ regjeringspartner og partikamerat kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun:
â Det er jo alltid sĂ„nn at det mĂ„ vĂŠre faglige vurderinger som ligger til grunn nĂ„r en pasient blir henvist og vurdert. Og det er faglige vurderinger, ikke politiske vurderinger som skal bestemme her ogsĂ„. Men det er vĂ„rt ansvar Ă„ ta tak nĂ„r vi ser at denne utviklingen akselererer uten at noen kan gi gode svar pĂ„ hvorfor det er sĂ„nn, nyanserer Vestre.
Han vil blant annet nÄ kartlegge det private markedet for ADHD-utredning.
Bred bekymring
For det er bÄde klinikere og fagfolk som er bekymret over denne utviklingen.
Sammen med kunnskapsminister og trebarnsmor Kari Nessa Nordtun (Ap) mĂžter han VG utenfor Stortinget.
De er begge bekymret over diagnose-tallene. Og de ser foreldre som er bekymret over dette, som synes at det er merkelig at det nÊrmest har blitt «normalen» Ä utredes for en tilstand som gir en diagnose.
Ting som kanskje for en generasjon siden handlet om barn- og ungdomstid og adferd man vokste fra seg, som var en naturlig del av det Ă„ bli voksen.
â Dere vil stoppe opp og bremse diagnose-eksplosjonen blant barn og unge?
â Dette fĂžrer jo med seg en belastning for barn og foreldre som de mĂ„ stĂ„ i. Men ogsĂ„ lĂŠrere og skoleledere â med medisinering og tilrettelegging. AltsĂ„, det krever store ressurser Ă„ fĂžlge opp barnet nĂ„r det fĂžrst er satt en diagnose. Men spĂžrsmĂ„let er hvordan vi kom dit, sier Kari Nessa Nordtun.
Mer gutteskole?
Hun spÞr seg ogsÄ om skolen kan innrette seg enda bedre, spesielt for de yngste og sÊrlig guttene.
â Det er nok en del Ă„ hente ved Ă„ gĂ„ vekk fra den stillesittende, teoritunge og kjernefagtunge skolehverdagen hvor du blir inaktiv, sier hun og nevner Ăžremerkede penger til praktisk utstyr og leker i skolen.
Nordtun viser til at de yngste barna i en klasse, og sÊrlig de yngste guttene, har stÞrre mulighet for Ä fÄ en ADHD-diagnose enn andre.
â Er det slik at skolen ikke klarer i tilstrekkelig grad Ă„ tilpasse opplĂŠringen til de yngste barna? spĂžr hun.
Kartlegginger viser at mange skoler mangler tilstrekkelig med leker.
â NĂ„r leken skal tilbake, da mĂ„ de faktisk ha leker tilgjengelig, sier Nordtun som viser til Ăžremerkede midler til leker neste Ă„r.
Fare for stempling?
â Er det ikke en fare for Ă„ stemple barn som overdiagnostiserte nĂ„r dere gĂ„r ut med denne bekymringen, Vestre?
â Det er derfor det er sĂ„ viktig Ă„ understreke at det er faglige vurderinger som skal gjĂžres i en utredning og nĂ„r en diagnose skal settes. SĂ„ mĂ„ vi samtidig som ansvarlige politikere ta pĂ„ alvor de tilbakemeldingene vi fĂ„r fra mange av klinikerne. De er veldig bekymret for denne utviklingen, og mange foreldre er bekymret for dette. Dette er jo et tema i mange land, minner helseministeren om.
â NĂ„r vi da ikke fĂ„r gode forklaringer pĂ„ hvorfor vi ser denne markante Ăžkningen, sĂ„ mener vi det er behov for Ă„ ta grep. Og sĂ„ mĂ„ vi bare understreke igjen at de som trenger hjelp skal jo fĂ„ hjelp. Men det vi risikerer hvis vi ender opp med at altfor mange henvises som egentlig trenger noe helt annet, sĂ„ vil det kunne gĂ„ ut over de som faktisk trenger den hjelpen, understreker Jan Christian Vestre.
Folkehelseinstituttet peker i sin siste rapport om barn og unges psykiske helse fra 2025, at det ikke alltid er samsvar mellom ADHD-diagnose hos barn og den reelle tilstanden hos barnet.
*«Selv om man i journaler ikke beskriver alle detaljer i den kliniske prosessen, ble det avdekket en mulighet for at barn har fÄtt ADHD-diagnose uten reelt Ä ha tilstanden. I en annen studie sÄ man pÄ fylkesvise diagnosetall fra NPR (Norsk pasientregister) og geografiske variasjoner i symptomer hentet fra Den norske mor, far og barn-undersÞkelsen, og fant at variasjon i diagnoser var stÞrre enn variasjon i mÄlte ADHD-symptomnivÄer.» *
Begge disse undersÞkelsene viser et behov for mer kunnskap om grunnlaget for ADHD-diagnoser i norske klinikker; bÄde nÄr det gjelder om og hvordan retningslinjen for utredning av ADHDbrukes, men ogsÄ kompetanse, tilgjengelighet og ressurser i helsetjenestene rundt om i landet, skriver FHI.