– Dette er kommunedirektørens forslag, ikke det endelige budsjettet. Dere – de folkevalgte – har nå muligheten til å rette opp i noe som ellers vil bli stående som et svakhetstegn for lokaldemokratiet i Jevnaker, skriver Håkon Meidel Andersen.

Fagforbundet bekrefter det vi advarte om – nå må politikerne vise mot.

Mens kommunedirektøren i Jevnaker foreslår å kutte én stilling i hver barnehage og svekke bemanningen i skole, helse og omsorg – forblir de øverste administrative leddene urørte.

Det framstår ikke bare som urettferdig – det er en oppskrift på et kaldere, mer dysfunksjonelt lokalsamfunn.

Vi advarte – nå bekreftes det

I august 2024 skrev undertegnede og min kone Kjersti, som arbeider i helsesektoren, flere innlegg i Ringerikes Blad om alvorlige bemanningsproblemer i Jevnaker kommune. Vi dokumenterte at ansatte ved JORS ikke lenger fikk lov til å ringe etter vikarer ved sykdom. At helgene gikk systematisk underbemannet. At det som het «skjermet avdeling» ble omdøpt til «tilrettelagt omsorg» – samme pasienter, tre flere plasser, én mindre ansatt.

Responsen fra kommuneledelsen? Kommunedirektøren solte seg i en 8.-plass på Kaupang-indeksen – en rangering som belønner kommuner som bruker minst på innbyggerne sine.

Nå, halvannet år senere, leser jeg Fagforbundets høringsuttalelse til budsjettet. Bjørn Andreassen skriver at de er «redde for at sykefraværet blir høyt igjen» og at kutt «går utover brukere/pasientene». Han advarer mot «kutt på helgebemanningen».

Dette er ord for ord det vi advarte om. Og Fagforbundet stiller det riktige spørsmålet: «Se på om det er penger å spare i kommuneadministrasjonen.»

Advarer mot kutt i skoler og barnehager: – Ikke reduser i bemanningen

Det hjerteløse kuttet

Aller verst er dette: Kommunedirektøren foreslår å fjerne hele ledsager-tilskuddet for personer med funksjonsnedsettelser.

En livsnødvendig støtteordning for at noen av samfunnets mest sårbare skal kunne delta i sosiale aktiviteter – fjernet for å spare 300.000 kroner.

Dette er ikke bare smålig. Det er hjerteløst.

Ingeborg Sandbakken, leder i Rådet for personer med funksjonsnedsettelser, ber i sin høringsuttalelse om at dette kuttet droppes. Hvor mange ganger må de sårbare rope før noen lytter?

Den sirkulære nedbyggingen

La meg beskrive mønsteret vi ser:

Kommunen kutter bemanning. Ansatte blir utbrent. Sykefraværet øker. Fagfolk flykter. De erstattes av ufaglærte. Kvaliteten synker. Flere klager kommer. Kommunen «løser» problemet med mer administrasjon og rapportering. Da er det ikke penger igjen – og de må kutte mer bemanning.

Og hele tiden scorer Jevnaker høyt på Kaupang-indeksen. Fordi indeksen måler hvor lite vi bruker på folk – ikke hvordan folk faktisk har det.

Hvis dette er prisen for å «balansere budsjettet», bør budsjettet få lov å vippe.

Hva prioriteres – og hva skjermes?

Kommunedirektør Håvard Ulfsnes foreslår:

• Kutt av én stilling i hver barnehage

• Kutt på én million kroner fra skolesektoren

• Kutt i videreutdanning for ansatte (150.000 kroner)

• Kutt i ledsagertilskudd for funksjonshemmede (300.000 kroner)

• Kutt i helgebemanning på sykehjem

• Halvering av støtten til Randsfjordfestivalen

Totalt sparer kommunen kanskje 2–3 millioner kroner på de svakeste innbyggerne.

Men hvor er kuttene i administrasjonen?

• Hvorfor er ikke ett eneste kutt foreslått i kommunens administrative mellomlag?

• Hvorfor kuttes i bemanning og kompetanse i barnehager og skoler, mens plan- og prosjektstillinger forblir urørt?

• Hvorfor foreslås kutt i ledsagerstøtte, men ingen gjennomgang av konsulentbruk, møtehonorarer eller interne prosjektbudsjetter?

Organisasjonskart – hvorfor holdes det skjult?

Det framstår som både forunderlig og kritikkverdig at kommunen ikke offentliggjør et oppdatert organisasjonskart som viser roller, funksjoner og ansvarslinjer i administrasjonen.

Ikke navn – men struktur.

Dette er grunnleggende for å forstå hvor ressursene faktisk havner, og for å kunne vurdere hvor effektiviseringspotensialet egentlig finnes. Uten denne informasjonen er det umulig for innbyggerne – og for de folkevalgte – å vurdere om kuttene rammer riktig.

Stemmene som advarer

Anne Katrine Dahlen ber om at allmennsykepleier-stillingen økes fra 60 til 100 prosent for å være tilgjengelig i akutte situasjoner. Hun skriver: «En delt, 60 prosent stilling vil hindre både kontinuitet og effektiv bruk av kompetansen.» Kommunen sier nei.

Utdanningsforbundet advarer om at store klasser gir «økt risiko for mobbing, lavere læringsutbytte og mer stress for lærere» – som kan føre til «høyere sykefravær og frafall fra yrket».

FAU og SU ved Bergerbakken skole setter fingeren på kjernen: «Når behovene øker, men rammene svekkes, skapes et tydelig gap mellom kommunens målbilder og det faktiske handlingsrommet.»

Anne-Grete Brodahl Øvrelid fra Bergerbakken barnehage forklarer konsekvensen: «Ved å fjerne finansieringen vil vi gå tilbake til å være planlagt utilstrekkelig bemannet når det gjennomføres møter og plantid.»

Hvor mange fagfolk må advare før politikerne lytter?

Tre tydelige krav – før budsjettvedtaket 18. desember

1. Full reversering av kutt i ledsagerstøtten – dette er moralsk bunnlinje. Å fjerne muligheten for funksjonshemmede til å delta i sosiale aktiviteter for å spare 300.000 kroner er uakseptabelt.

2. Skjerming av barnehager, skole og helse – ikke svekk grunnmuren i lokalsamfunnet. Når Fagforbundet, Utdanningsforbundet, FAU og SU alle advarer, må politikerne lytte.

3. Gjennomlysning av kommunens administrasjon – publiser organisasjonskart, vurder kutt på toppen, og svar på spørsmålet: Hva koster ledergruppen sammenlignet med de foreslåtte kuttene?

Til kommunestyret

Dette er kommunedirektørens forslag, ikke det endelige budsjettet. Dere – de folkevalgte – har nå muligheten til å rette opp i noe som ellers vil bli stående som et svakhetstegn for lokaldemokratiet i Jevnaker.

Vis det lederskapet kommunen trenger. Vis at dere forstår forskjellen på reell velferd og byråkratisk staffasje. Vis at dere våger å se på toppen – og ikke bare kutter i gulvet.

For når det alltid er de samme som skal «effektiviseres» – barn, eldre, funksjonshemmede og ansatte i turnus – mister ordet «fellesskap» all mening.

Det krever bare mot – og vilje til å prioritere riktig.