Herold

Forslaget om å legge ned bygdeskolene er en følge av dårlig kommuneøkonomi og nedgang i elevtall i Kongsberg. En langsiktig løsning og et nødvendig tiltak etter minste inngreps prinsipp, sies det. Det kan virke som dette er vår eneste mulighet. Jeg er nysgjerrig på vurderingsprosessen. Hvordan har kommunen vurdert muligheten for større befolkningsvekst, for eksempel?

I en rapport utarbeidet av Menon Economics, på bestilling fra KDA og Kongsberg kommune, kommer det frem at KDA forventer en økning på rundt 1.150 sysselsatte fra 2024 til 2029 [1, s. 10]. Fordi markedet lokalt i stor grad allerede er tømt, må disse menneskene hentes utenfra. Rapporten viser at dersom halvparten av disse menneskene bosetter seg i Kongsberg kommune, kan den forventede nedgangen i antall barn i alderen 6-15 år halveres. Antall barn i alderen 0-5 år vil øke betydelig mer [1, s. 15]. Det ville også gitt stor økning i kommunens skatteinntekter [1, s. 19]. En mulighet på sølvfat! Det handler bare om å gripe den og være attraktiv.

Men Kongsberg kommune strever litt med denne attraktiviteten. Rapporten viser videre at nyansatte i KDA de siste årene, i økende grad pendler inn fra andre kommuner, og i synkende grad bosetter seg i Kongsberg [1, s. 6]. Både kommunen, du, jeg og næringslivet trenger at Kongsberg kommune blir mer attraktiv og tiltrekker seg disse menneskene - for kommuneøkonomien og for tilgang på fremtidig arbeidskraft.

For hva er egentlig attraktivt? Det er selvfølgelig realtivt, og har like mange svar som vi er innbyggere i Kongsberg kommune. Derfor er det merkelig at kommunen stadig velger å redusere sine egne ressurser, som jeg har vært inne på i tidligere leserinnlegg [2]. Kongsberg har mange sider å by på - bruk dem. La Kongsberg være Kongsberg, med både anerkjent teknologiindustri, anerkjent landbruk, levende bysentrum og levende bygder. Kongsberg blir aldri Barcode, men vi kan være Kongsberg.

Det er lite attraktivt å prøve å være noe man ikke er, på bekostning av sine egne.

For meg er det en selvfølge at kommunen vil jobbe for å bli mer attraktiv og tiltrekke seg flest mulig av menneskene KDA potensielt gir oss. Det er et langsiktig tiltak, som vil gi positiv utvikling og en bedre kommuneøkonomi.

I beslutningsgrunnlaget til forslaget om å legge ned Berg og Efteløt skoler, er derimot den mulige befolkningsveksten KDA kan gi, ikke medregnet i framskrivninger av elevtall. Går kommunen inn for å mislykkes i å tiltrekke seg innbyggere også i fremtiden, eller fatter de beslutninger på bevisste, feilaktige grunnlag?

Å legge ned bygdeskoler er hverken en langsiktig løsning eller et nødvendig tiltak etter minste inngreps prinsipp. Det virker mer som et hastetiltak noen håpet skulle være minste motstands vei.

Kilder

[1] Ø. Vennerød, J. Vatne, M. Andersen, P. Johnsen og J. Erraia, "Samfunnsutvikling i lys av oppsakleringen i KDA", Menon Economics, Oslo, Norge, Menon publikasjon nr. 2025/9, januar 2025. Hentet fra: https://menon.no/prosjekter/samfunnsutvikling-i-lys-av-oppskaleringen-i-kda

[2] S. Bergan, "Velg å være attraktiv, Kongsberg!" Laagendalsposten, nov 2025, https://www.laagendalsposten.no/velg-a-vare-attraktiv-kongsberg/o/5-64-1606908