Herold

Enda et innlegg om Gausa-Lågendeltaet har kommet på trykk, med Helge Grønlien og Finn Audun Gøndahl som skribenter denne gangen.

Er det så risikofylt å restaurere Gausadeltaet?

De krever mer enn mange andre; for de vil restaurere Gausa «tilbake» til tilstanden som var for 70 år siden: Altså før bulldoser ble tatt i bruk; for å utvide til dels kronglet elveløp for tømmer og flomvann. Siden da har Gausa tatt med seg mye sand og grus ut til Lågens elveløp.

Det innlegget er godt illustrert med foto av Gausas samløp med Lågen: Det viser nettopp sand og grus fra Gausa, som har hopet seg opp i Lågens elveløp. Mener de to at sand og grus – som har kommet fra Gausa – bør graves opp fra Lågens elveløp, kjøres tilbake og dumpes i Gausas elveløp; for å gjøre det elveløpet mer naturlig, uansett hva det storarbeidet vil koste?

Gausavassdraget er utbygd med flere små kraftverk, og ble vernet mot ytterligere kraftutbygging i 1980. Det var vel nødvendig, for å utelukke overføring av vann fra høytliggende del av det sidevassdraget; via Håkåsætervatnet og Espedalsvatnet til Nedre Vinstra kraftverk, som har stor kapasitet etter stor utvidelse i 1980-åra. Ville mange – som har eiendommer langs Gausa – blitt bedre tjent med overføring til Espedalen enn med den tilstanden som er nå?

Siste nytt er ekstrem «kakelinne», med voldsom regnværsflom i Sokndal i Rogaland: I TV-intervju har en representant for NVE hevdet at regnværsflommer er et voksende problem i dette landet, med at køen som venter på statlig og kommunal finansiering av tiltak mot skadeflommer blir stadig lengre!

Er det forsvarlig å bruke store pengebeløp til å restaurere Gausa- og Lågendeltaene «tilbake» til den tilstanden som var for 70 år siden, når hver krone som kan skaffes til tiltak i vassdrag trengs til flomsikring lenger nord i Gudbrandsdalen?