Herold

Etter 10 år i lokalpolitikken vil jeg påstå at befolkningen i Børselv, med få unntak, har vært utsatt for et sammenhengende angrep, noe som kan gjøre noe med folks selvbilde. Jeg blir ikke overrasket om noen føler seg som en unødvendig utgiftspost i kommunens budsjetter eller uønsket i egen kommune, skyldig i kommunens underskudd.

Børselv oppvekstsenter er igjen foreslått lagt ned i årets budsjettforslag fra Høyre, støttet av Frp. Solbrått omsorgssenter er foreslått tatt ut av kommunens budsjetter om 2 år.

Økonomiske fordeler

Nå er det på tide at distriktsbefolkningen igjen kan gå med hevet hode. De skal vite hva de bidrar med til samfunnet og hvorfor de fortjener å få noe tilbake. Jeg skal argumentere med tall, for tall er lett å forstå. Jeg ønsker å belyse de økonomiske fordelene for både kommunen og næringslivet at det tilrettelegges for bosetting i distriktene.

At det bor og lever mennesker på vest- og østsiden av Porsangerfjorden bidrar med 72 mill. kroner til fellesskapet gjennom rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Tallene er hentet fra kommunens eget budsjett og sist registrerte befolkningstall hos SSB fordelt på grunnkretsene i kommunen.

Har vi lært av tidligere feilgrep?

En småbarnsfamilie med to voksne og to barn sørger for en overføring fra Staten på nesten en halv million kroner. Flytter to slike familier fra kommunen utgjør det tapte inntekter på 1 million kroner. Eksempelvis flyttet det over 140 mennesker fra Kistrand, Olderfjord og Smørfjord som en konsekvens av at skolen ble lagt ned. Dette var det folk i KOS-området som selv telte etter å ha skrevet hele listen med navn. Jeg har sjekket dette. Fra 2006 til 2008 ble befolkningstallet redusert med 110 personer. Skolen ble lagt ned i 2007. Den lokale folketellingen tok med årene før og etter dette.

Skolen kostet kommunen noen få usle millioner kroner som ble fjernet fra budsjettet. Hva glemte de? De glemte de tapte overføringene fra Staten og skatteinntektene som en konsekvens av fraflytting. Det tilsvarte over 10 millioner kroner i året. Deretter forsto ikke politikerne hvorfor kommunen fikk dårligere økonomi til tross for at de tok det tunge valget om å legge ned en distriktsskole.

Jeg håper inderlig at kommunestyret i Porsanger kan lære av feilgrepet sitt i Olderfjord.

Økt omsetning for næringslivet

SSB beregner at 40 % av folks årlige forbruk går til typiske forbruksvarer. Det betyr at distriktsbefolkningen bruker over 86 mill. kroner i året på varer og tjenester som kjøpes i nærheten av eget hjem. For distriktsbefolkningen i Porsanger betyr det i Lakselv. Da er ikke kjøp av byggematerialer, elektriker- og rørleggertjenester og biler, båter og snøscootere tatt hensyn til.

Disse tallene er beregnet ut ifra SSBs statistikker om innbyggernes forbruksvaner, antall innbyggere i distriktet (over 20 år) og en årlig inntekt på 329 000 kr tilsvarende en minstepensjonist (kilde: NAV). Jeg påpeker at snitt-inntekten er mye høyere da det ikke bare bor pensjonister og uføretrygdede i distriktet hvis noen lurte på det. Tallene jeg presenterer er derfor «minst».

Sammensetningen av folks forbruk er hentet fra SSB. Den viser at 6 % av forbruket går til møbler og husholdningsartikler, 5 % til klær og sko og 4 % til alkohol og tobakk. De årlige utgiftene til matvarer estimeres til 41 125 kroner per person.

Distriktsbefolkningen bruker minst 31,5 mill. kroner i året bare på mat og drikke i våre matbutikker. De bruker over 23 mill. kroner i året på møbler, husholdningsartikler, klær og sko. Tar man med tobakk og alkohol øker forbruket med 8,6 mill. kroner. Til sammen utgjør bare disse varene 58,6 mill. kroner i året. Varer som i all hovedsak øker inntektene til lokalt næringsliv. Det er betydelige summer i et lite samfunn. Og de aller fleste av disse varene handles i Lakselv.

Økonomien svekkes når skoler legges ned

Til sammenligning er kommunens utgifter i distriktet små. Jeg vil forsøke å beskrive hvorfor kommunen vil gå 400 000 kr i minus straks f.eks. oppvekstsenteret i Billefjord legges ned. I budsjettet koster oppvekstsenteret 6 mill. kroner i året å drive. Av disse utgjør 5,3 mill. kroner lønninger til lærerne. De er ansatte i Porsanger kommune, ikke i skolen, derfor blir ikke lønnskostnadene borte. De må tilbys jobb på skolene i Lakselv.

Da er det 700 000 kr til andre utgifter, men om skolen legges ned mister kommunen et tilskudd på 1,1 mill. kroner fra Staten. Dermed er kommunen 400 000 kr i minus i øyeblikket nedleggelsen er et faktum. Deretter vokser tapet år for år pga. dokumentert og erfart fraflytting som fører til tapte skatteinntekter, lavere omsetning for næringslivet i Lakselv og et betydelig lavere tilskudd fra Staten som baserer seg på kommunens innbyggertall.

Driftsutgifter for bygningsmassen forsvinner heller ikke selv om lokalene står tomme. I realiteten vil man derfor ikke spare noe som helst. Det er altså ikke så enkelt som å si at vi får 6 millioner kroner mer å rutte med om oppvekstsenteret legges ned. Vi taper minst en halv million allerede der.

I Børselv er tilsvarende utgifter til oppvekstsenteret på 3,17 mill. kroner i året. Tilfellet der er ikke annerledes enn i Billefjord som beskrevet tidligere. Det er et tilsvarende regnestykke som viser at kommunen taper penger framfor å spare penger.

Hva med Solbrått omsorgssenter?

Solbrått omsorgssenter koster kommunen 17 mill. kroner i året. Om avtalen opphører forsvinner ikke de pleietrengende. De må flyttes til Lakselv og tar utgiftene med seg. Kommunedirektøren mener i sin utredning at de kompenserende tiltakene etter avtalens utløp vil koste omtrent 10 mill. kroner. Dermed koster omsorgssenteret i realiteten 7 mill. kroner. Der er det over 20 arbeidsplasser med sine bidrag til kommunekassa over skatteseddelen og gjennom tilskuddene fra Staten. Om disse arbeidsplassene forsvinner og enkelte flytter på seg taper kommunen inntekter der også.

Det er liten tvil om at det er samfunnsøkonomisk nyttig å bevare oppvekstsentrene og fortsatt kjøpe tjenester fra Solbrått omsorgssenter. Befolkningen bidrar tross alt med 72 mill. kroner i inntekter til kommunen, mens de grunnleggende tjenestene i distriktet koster mindre enn en tiendedel.

Hvert menneske teller

At mennesker har valgt å ta hele kommunen i bruk er en berikelse for kommunen som helhet. Det er en berikelse for næringslivet, det er en berikelse for kommunens egen økonomi og det er en berikelse for våre tre kulturer. At det bor og arbeider folk i hele kommunen er noe vi politikere må bygge opp under. Det er økonomisk fordelaktig for kommunen å bevare distriktenes livsgrunnlag. To skoler og et omsorgssenter, det er alt.

Folk skal kunne leve i trygghet om at de er en berikelse for samfunnet, ikke en belastning. At hvert menneske betyr noe for kommunen, at hver innbygger i kommunen er like mye verdt, både økonomisk og i seg selv. Slik ser vi i TLP på kommunens innbyggere. Derfor er vårt ønske at fellesskapets ressurser må forvaltes på en solidarisk måte på lag med innbyggerne i hele Porsanger. Det er kommunen og næringslivet tjent med, også økonomisk.