Herold

Senere pubertet hos jenter kan ha flere negative helseeffekter. Linnea og Nora (17) tror mange tenker mer på utseendet enn om sminken skader kroppen på sikt.

Saken oppsummert

• Forskere ved Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet har analysert data fra 1200 bergenske barn (Vekststudien) for å undersøke utviklinga av puberteten i Norge.
• De har funnet en sammenheng mellom nivået av miljøgifter (PFAS) i blodet og senere pubertet både hos gutter og jenter.
• PFAS er kjemiske stoff som blir brukt i mange hverdagsprodukt, og som bruker lang tid på å forsvinne fra miljøet.
• Forskerne kan ikke si at PFAS er grunnen til sen pubertet, men de ser en tydelig sammenheng.
• Framtidig forsking vil se på hvordan ulike grupper av miljøgifter kan påvirke hverandre og puberteten.

Oppsummeringen er laget av en KI-teneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Jeg tenker ganske lite over hva det jeg kjøper kan gjøre med kroppen min, sier Nora Hartveit.

Hun og Linnea Bjerke kjøper sminke ofte basert på det de ser på TikTok og hva mange andre bruker.

Å lese på pakningene hva det inneholder, synes 17-åringene er vanskelig.

Ofte står det skrevet på andre språk, påpeker de.

– Det er ganske mange forskjellige stoffer i sminkeprodukter. Det er mye vi ikke vet hva er, sier de.

17-åringene på Bamble vgs. tror ikke unge bruker tid på å lese nøye på hva sminke og andre produkter inneholder.

At produktene kan inneholde miljøgifter som forstyrrer hormoner, har de ikke tenkt på.

– Det er ikke bra i det hele tatt, men mange føler på presset med å bruke sminke. Jeg tror de fleste unge ikke vet hvor alvorlig det er for helsa, men heller tenker på hvordan de ser ut, sier Nora.

Nora Hartveit mener det er vanskelig for unge å forstå hva som er trygt eller ikke å bruke.

Fant tydelig sammenheng

Jenter med høye nivåer av miljøgifter i blodet, kommer senere i puberteten.

Det viser en ny studie fra Universitetet i Bergen, Haukeland sykehus og Folkehelseinstituttet som nylig ble publisert i tidsskriftet Environmental & Health.

PFAS er kjemikalier som finnes i sminkeprodukter, men også mat, matbokser, luft og klær.

De blir lenge i kroppen og kan forstyrre hormoner.

I fjor fant forskerne denne sammenhengen hos gutter. De var derfor spente på om de kom til å finne det samme hos jenter.

Forsker Ingvild Halsør Forthun ved Universitetet i Bergen.

Data fra 600 jenter i alderen 6–16 år i Vekststudien 2 i Bergen ble brukt for å undersøke hvor langt de var kommet i puberteten.

Den tydelige sammenhengen overrasket, forteller Ingvild Halsør Forthun, forsker og lege ved Haukeland universitetssykehus.

– Tredjedelen med jenter som hadde høyest PFAS-nivå i blodet, kom i pubertet cirka seks måneder senere sammenlignet med den tredjedelen med lavest PFAS-nivå, sier Forthun.

For å undersøke hvor langt jentene var kommet i puberteten, har forskerne brukt ultralyd for å se på brystutviklingen.

De har også sett på utvikling av kjønnshår, hormoner i blodet, og alder for første menstruasjon.

Å komme for tidlig eller sent i puberteten er generelt forbundet med negative helseeffekter.

Negative helseeffekter

Å komme tidligere og senere i puberteten kan ha negative helseeffekter, påpeker forskeren.

Det kan gi redusert fruktbarhet og risiko for hjerte- og karsykdommer, viste en studie som NRK omtalte nylig.

Som vist for gutter kan det også ha psykiske reaksjoner, som angst og depresjon.

*– Totalt sett ser man generelt dårligere helse hos de som kommer seint i puberteten, sier Forthun. *

Vil ha forbud

Mange sminke- og hudpleieprodukter inneholder PFAS, fordi de har egenskaper som er vann- og fettavstøtende, forteller hun.

Eksempler er vannfast maskara og noen typer solkrem.

Forskeren mener stoffene bør forbys, og er glad for at Norge har fremmet forslag om dette i EU.

– Det kan være vanskelig for forbrukerne å skjønne at produktene inneholder PFAS. Det er det også for oss som jobber med det, sier hun.

Hun anbefaler å bruke produkter som er svanemerkede og trygge for stoffene.

Tar kunnskapen på alvor

Resultatene understreker hvor skadelige PFAS-stoffene er for helse og miljø, kommenterer statssekretær Kristoffer Hansen i Klima- og miljødepartementet.

Norge jobber for at slike stoffer fases ut, påpeker han.

– Det viktigste vi kan gjøre for å skjerme barn og unge fra de farligste stoffene er å forby dem i Norge og Europa, men også globalt. Dette er prioritert høyt av regjeringen, sier han.

I 2023 foreslo Norge et bredt forbud mot 10.000 PFAS-stoffer i EU og EØS, sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland.

Den endelige avgjørelsen om forslaget vil trolig bli tatt i 2027, forteller fagdirektør i Miljødirektoratet Audun Heggelund.

Mener produkter bør fjernes

17-åringene er overrasket over det studien viser.

– Jeg vet at det er stoffer som påvirker når man går med det i hverdagen, men jeg hadde ikke trodd at det skulle påvirke hormoner og mensen, sier Linnea Bjerke.

– Jeg kommer til å være mer bevisst på det, men jeg kommer ikke til å lese produktene om det er sikkert eller ikke, sier Linnea Bjerke.

De mener den beste løsningen er å fjerne produktene med slike miljøgifter.

– Det hjelper oss å bli skjermet fra stoffene, slik at ikke vi må gjøre så store tiltak i vår hverdag for å bli kvitt det, sier de.