Herold

Naturen og jeg har hatt fast følge hele livet og for meg er Rødenes et lite stykke paradis. Skogen er mer enn et sted å gå tur – den er en stor del av livet mitt. Jeg mener naturen har en egenverdi uavhengig av oss mennesker. Her finnes stillhet, tid og sammenheng. Verdier som ikke kan erstattes.

Jeg bor i Rødenes, på et småbruk i skogkanten. Det er et sted som har fulgt slekta gjennom flere generasjoner og her tilbrakte jeg den lykkeligste tida i barndommen. Vi barna nærmest levde i skogen og kom bare inn når vi måtte. Det var blant annet spennende oppdagelsesturer, bygging av hytter og risikofylte fiskeekspedisjoner som de voksne ikke måtte få vite om.

Da jeg fikk overta småbruket for seks år siden, føltes det som en naturlig fortsettelse. Dette stedet, og naturen rundt, har enorm betydning for meg. Derfor kjenner jeg på en sorg over ønsket til Vindr om å få bygge rundt tretti, 270 meter høye, vindturbiner i kommunen. Det føles som en trussel mot selve tilværelsen. Og en trussel mot oppvekstvilkårene til dagens barn og til kommende generasjoner.

Prosjektene vil berøre verdifulle skogområder og naturinngrepene vil være store og varige. For å få opp turbiner av den størrelsen det her er snakk om, må det bygges omfattende adkomstveier og støpes massive betongfundamenter. Terrenget må sprenges og planeres, og skogsarealer som i dag fungerer som leveområder for fugl og vilt, vil bli liggende åpne og forstyrrede i mange tiår framover.

Samfunnskontakt Stian Tvede Karlsen i Vindr kunne i et leserbidrag 20. november fortelle at de er opptatt av hvordan dyrelivet blir påvirket av de massive naturinngrepene. Tvede Karlsen tar opp situasjonen for flaggermusa, men det er også alt han gjør. Uten å snakke ned flaggermusa vil jeg påstå at en utbygging vil ha vel så store konsekvenser for en rekke andre dyrearter.

I tillegg til skogsfugl og insekter, vil også elg, rådyr og hjort bli påvirket. Elgen følger faste trekkruter, men når støy, lys og infrastruktur bryter opp terrenget vil dyra endre adferd. Erfaringer fra andre vindkraftområder viser at elg, hjort og rådyr trekker bort.

Fisket vårt trues også, selv om det kan virke mindre synlig. Opplevelsen ved å stå med fiskestanga ved ett av de mange tjernene i Rødenes er uvurderlig. Det gir ro, spenning og lykke. Alt samtidig.

Tvede Karlsen i Vindr forsikrer oss om at naturgrunnlaget er styrende for prosjektene. Og at det er blitt gjennomført naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks. De har visst ikke registrert naturtyper som hindrer utbygging.

Naturen vår har ingen verdi for Vindr.

For meg handler ikke motstanden mot flere vindturbiner bare om naturen i estetisk forstand, men også om hvordan hele økosystemet henger sammen. Når vi gjør inngrep av denne størrelsen, raserer vi en natur vi ikke kan bygge tilbake med en gravemaskin når prosjektet er ferdig.

Jeg mener derfor at vi som bor her må trekke en klar grense. Vi kan ikke la kortsiktig gevinst, og et franskeid selskap som Vindr, definere hva lokalsamfunnet vårt skal være. Det er på tide å stå opp for naturen, for innbyggerne og for framtida. Det å ofre verdifulle naturområder til fordel for vindkraftindustri for å få økt bolyst og tilflytting, er tankegods som har gått ut på dato.

Jeg ber politikerne si nei til flere vindturbiner. Det motsatte vil være «å tisse i buksa for å holde varmen».