Hva kan det koste å legge ned Haneborg skole?
Plus
Å legge ned Haneborg skole kan gi et kortsiktig kutt i budsjettet, men hvilke kostnader kan dette utløse om få år, når kapasiteten er presset og elever mister et skolemiljø som faktisk fungerer? I kommunens budsjett skal nedleggelsen av skolen henholdsvis spare 5 millioner i andre halvdel av 2026 og 9,5 millioner i 2027. Hvis målet med å legge ned Haneborg skole er å spare penger, må politikerne svare på ett grunnleggende spørsmål: Vil kommunen faktisk spare penger på sikt?
Noen nøkkeltall
Skolens totale kostnader for 2025 ligger på 15,5 millioner, hvorav 1 million er driftskostnader slik som læreverk, strøm, renhold, renovasjon og lignende. Skolen har også 1 million i inntekt fra SFO. Totalt er da lønnsutgifter på 14,5 millioner.
Vedlikeholdsbudsjettet til skolebygget vil forsvinne, men det forutsetter at eiendommen blir solgt.
Derfor spør vi oss hvor de nevnte besparelsene på 5 + 9,5 millioner kommer fra?
Grunnlaget for spørsmålet er at vi som ansatte har etterspurt tallene som ligger bak besparelsene, og ikke fått noe svar. Sitter politikerne med riktig tallgrunnlag for påståtte besparelser?
Nåværende kapasitet
Bjørkelangen skole er allerede for liten og bruker brakker for å få plass til alle elever. Aursmoen skole har begrenset kapasitet og store klasser. Å flytte flere elever dit vil ikke redusere kostnader, men øke presset, bemanningsbehovet og risikoen for nye investeringer. Samtidig vet vi at befolkningsvekst kommer i bølger.
Dersom elevtallet øker, kan også Aursmoen raskt bli for liten.
Sammenheng mellom trivsel og økonomi
Haneborg skole har dokumentert høy trivsel og 0 % mobbing. Kommunalt mobbetall ligger på 11,6 % (UDIR). Å flytte elever som i dag lykkes, til større og mer belastede skoler, øker risikoen for mistrivsel, skolevegring og behov for omfattende spesialtiltak.
For ett barn som mister trivsel kan kostnaden bli høy:
• 1,5–5 millioner kroner på kort sikt i skolen
• 10–15 millioner kroner på lang sikt for samfunnet
Tallene bygger på anslag fra Utdanningsdirektoratet, VfB, KS og forskning fra NIFU og NTNU om kostnader knyttet til spesialundervisning, skolevegring og frafall i videregående opplæring.
På små skoler fungerer mange elever med og uten vedtak i ordinære klasser fordi rammene er gode. Når de samme barna flyttes til større skoler, øker behovene – ikke fordi barna har endret seg, men fordi systemet har gjort det. Dette gir flere vedtak og høyere kostnader for kommunen over tid.
Å legge ned en skole er enkelt. Å gjenåpne den er nesten umulig. Har politikerne fått et fullstendig bilde av hva kommunen faktisk sparer – og hva den risikerer å tape?
Spørsmålet er derfor ikke hva Haneborg skole koster i dag, men hva kommunen risikerer å betale i morgen.
Siste innspill fra:
Lars Edvardsen Flateby, Malin Pålerud, Kristine Lindvik Holth, Lill Kristin Langstad, Milika Tursunova, Espen Bråthen, Jørn Grimstad, Malin Johansen, Arne Daniel Martila Fallet, Mina Emilie Labråten, Indre Mockute, Elin Andersen, Inger Marie Holmen, Bente Agnete Nygård, Lisbeth Olsen, Torild Harlem, Agnes Kalnikiene, Natalia Miftafoutdinova, Nina Merethe Ihlemyren, Elisabeth Søgård Bråten, Mona Johannessen.