Herold

Nå står vi her igjen, på en kald perrong i desember. Skjermene lyser med gule beskjeder: signalfeil, sporbytte, innstillinger og forsinkelser.

Rundt står folk som vil hjem til barn, avtaler og juleferie. Høyttalerne gjentar beskjeder på norsk og engelsk, og vi følger med – for sporbytte kan skje når som helst.

Folk ser ned på mobilene sine, men også på hverandre. Det oppstår et fellesskap i frustrasjonen – vi er mange i samme knipe.

Inne på toget står vi tett i tett. Luften er klam, det er vanskelig å bevege seg, og privatsone finnes ikke. Sterke lukter og dårlig luft gjør det ubehagelig. Vi krymper oss – det er forkjølelsessesong, og toget er et smittested. Hvor er beredskapsplanene? Rundt harker folk.

Mangelen på togsett gjør at kapasiteten ikke står i forhold til antallet reisende. Gjennom vinduet ser vi fortvilelsen hos dem som blir stående igjen.

En gravid kvinne står blek og presset i kupeen. Hun trenger å sitte. Vi ber en mann på handikapsetet om å gi henne plassen sin. Motvillig reiser han seg, og vi skubber henne frem i trengselen. Hun smiler takknemlig. Et lite glimt av medmenneskelighet midt i kaoset.

Toget ruller ut av byen. Lysene fra julegater og reklameskilt glitrer, før landskapet blir mørkere. Mobildekningen svikter – også i 2025. Hvorfor har ikke Bane Nor, Vy og mobiloperatørene løst dette? Det handler om beredskap og trygghet.

I høst leste vi om hvorfor Thor Gjermund Eriksen ga opp som Bane Nor-sjef: for mange direktører, for mye detaljstyring.

Mangelen på helhetlig styring merkes nå. Det er for mye byråkrati, detaljstyring og mange aktører. Resultatet er tungrodd respons når noe går galt. Vi merker det i venting, forsinkelser og uforutsigbarhet – hver dag.

Gamle togsett, enkeltspor, etterslep og krevende værforhold gjør situasjonen verre. Informasjon hjelper lite når vi står midt i det. Små forbedringer som dobbeltspor i Drammen føles som kosmetiske reparasjoner, fordi de hjelper lite på de mange forsinkelsene.

Vil Agnete Johnsgaard-Lewis, som tiltrådte som ny konsernsjef i Bane Nor i september 2025, klare å samle norsk jernbane og samtidig håndtere den komplekse situasjonen med mange underleverandører kombinert med Samferdselsdepartementets detaljstyring og stramme bevilgninger?

Målet vi pendlere ønsker oss, er at hun klarer å etablere en effektiv og smidig drift i samarbeid med alle disse aktørene, samtidig som vi får bygd ut god wifi- og mobildekning langs hele jernbanenettet. Her på Østlandet forventer vi det som følge av bosetningstetthet og antall pendlere.

Forsinkelsene koster tid, penger og livskvalitet. Det gjør det risikofylt å velge miljøvennlig transport. Er det slik vi vil ha det? Det verste er at vi er blitt vant til at toget ikke er til å stole på.

Nå er det jul. Minner fra fjorårets togkaos i jula sitter friskt i minnet.

La oss stå sammen og kreve handling – fra politikerne, Bane Nor, Vy og alle med ansvar. Vi fortjener et kollektivtilbud som fungerer – hver dag, ikke bare til jul. Vi ønsker et driftssikkert og miljøvennlig transportsystem med nok kapasitet, bedre beredskap og stabil mobildekning. Ikke flere år med kosmetiske reparasjoner.

Vi vil hjem! Hver dag!

God jul!

Sitat Parat