Equinor rapporterte for lave utslipp – slapp regning på 50 millioner
Equinor målte altfor lave utslipp fra Graneplattformen i flere år. Dermed gikk statskassen glipp av flere titalls…
Equinor rapporterte for lave utslipp – slapp regning på 50 millioner
Equinor målte altfor lave utslipp fra Graneplattformen i flere år. Dermed gikk statskassen glipp av flere titalls millioner over flere år.
(Aftenbladet) I 2024 var Equinor ansvarlig for rundt 260 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i utslipp. Det er nesten seks ganger så mye som hele Norges samlede utslipp årlig.
For å bøte for de negative konsekvensene disse utslippene fører med seg, er Equinor og andre bedrifter i Norge nødt til å betale en avgift, CO₂-avgiften.
Sammen med salget av klimakvoter ga CO₂-avgiften staten rundt 30 milliarder kroner i inntekter i 2024, ifølge en rapport fra Menon Economics. Men i flere år gikk statskassen glipp av betydelige inntekter fra Equinor, kan Aftenbladet nå avsløre.
Årsaken?
Equinors brenselgassmåler på Graneplattformen underrapporterte utslippene kraftig i flere år.
Betalte 50 millioner for lite
Feilen ble først oppdaget av Equinor i oktober 2020 i forbindelse med at den nye måleren skulle oppgraderes. Sokkeldirektoratet ble varslet kort tid etter at feilen var bekreftet, opplyser talsperson hos Equinor, Gisle Ledel Johannessen.
– Feilen dreide seg om måling og hadde ingen konsekvenser for faktiske utslipp, sier han.
I tillegg til at utslippene var høyere enn Equinor først trodde, førte det til at det statseide oljeselskapet betalte rett over 50 millioner kroner for lite i CO₂-avgift i perioden 2012–2017. For perioden mellom 2018–2020 etterbetalte Equinor rundt 26 millioner kroner.
Gisle Ledel Johannessen
Pressetalsperson hos Equinor
Det viser et tallgrunnlag som Aftenbladet har fått innsyn i hos Sokkeldirektoratet.
– Hvordan kunne en brenselgassmåler som feilmålte med over 10 prosent være i drift i så mange år uten at det ble oppdaget?
– Feilsøking og analyser viste at det var en kombinasjon av flere forhold som gjorde at måleren feilet. Målestasjonen ble designet etter krav og tilgjengelig teknologi da Grane ble satt i drift i 2003. Dagens målestasjoner har mer robust design og flere innebygde muligheter for verifikasjon og sporbarhet.
Ifølge Equinor ble det i etterkant av oppdagelsen opprettet en arbeidsgruppe som gjennomførte en systematisk kontroll av samme måler på andre plattformer. Det ble ikke avdekket flere feil.
Equinor: – Viser ansvar
Spørsmålet er hvorfor ikke Equinor bare etterbetalt disse 50 millionene som de tilsynelatende skyldte staten da feilen ble oppdaget? Kravet var rett og slett foreldet.
Det er Sokkeldirektoratet som hittil har hatt ansvar for å forvalte regelverket på vegne av Finansdepartementet og Energidepartementet. Dette ansvaret skal nå overføres i sin helhet til Finansdepartementet og Skatteetaten.
I motsetning til klimakvoteregelverket, som ikke har noen foreldelsesfrist, er CO₂-avgiften underlagt den alminnelige foreldelsesfristen i Foreldelsesloven på tre år.
– Denne saken viser et ansvarlig handlingsmønster når vi selv oppdager feil. Da tar vi kontakt med myndighetene, er åpne om hva som har skjedd, og vi retter opp feilen, sier Ledel Johannessen hos Equinor.
Han påpeker samtidig at reglene om foreldelse kan slå begge veier.
– I saker hvor selskapet kan ha innbetalt for mye skatt eller avgift, men som er foreldet, har vi ikke ha krav på tilbakebetaling. Det samme gjelder i denne saken hvor Equinor på grunn av utstyrssvikt har innbetalt for lite.
Sokkeldirektoratet skjerpet kravene
Sokkeldirektoratet kan ikke utelukke at operatørene kan gjøre etterjusteringer av utslippsmengder som er avgiftspliktige, uten at dette blir fanget opp av rutinene hos selskapet.
Men for å hindre slike feil har Sokkeldirektoratet flere kontrolledd, der operatørene først måler og rapporterer selv, før tallene kan ettergås gjennom kryssrapportering, kontroll av korreksjoner og konkret tilsyn ved avvik.
Systemet er likevel i stor grad avhengig av at operatørene selv oppdager og melder fra om feil.
Ola Anders Skauby
Direktør for kommunikasjon, sikkerhet og beredskap i Sokkeldirektoratet
– Er dagens kontroll- og rapporteringsregime godt nok når statskassen har gått glipp av 50 millioner kroner slik Grane-saken viser?
– Dagens kontroll- og rapporteringsregime er forbedret, og sannsynligheten for tilsvarende langvarige avvik er dermed redusert, svarer kommunikasjonsdirektør Ola Anders Skauby hos Sokkeldirektoratet.
Han viser blant annet til at fra og med mai 2023 har Sokkeldirektoratet stilt krav om periodisk kalibrering av gassmålere minst hvert femte år hos operatørene*. *
– De to andre målerne av samme type som den på Grane ble spesielt fulgt opp, blant annet ved kontroll og kalibrering etter at de ble tatt ut av drift, for å sikre at ikke samme feil hadde skjedd igjen, avslutter han.