Herold

Her må kommunen og alle kjenne sin besøkelsestid!

Jeg er trener for Odda Fotballklubb sitt juniorlag. Her møter og følger jeg opp både lokale ungdommer, ungdommer som er elever ved videregående skole og som bor på hybel, ungdommer med fremmedkulturell bakgrunn og ungdommer som er her som enslig mindreårig flyktning. Den siste tiden har jeg fått med meg diskusjonene rundt flyktningearbeidet i Ullensvang kommune.

Jeg føler av den grunn et behov for å uttrykke meg litt i forhold til den rollen jeg har som trener og mine tanker rundt disse ungdommene.

Bare det å bli sett og at vi alle bryr oss litt har en enorm verdi for dem

For det første så er det et privilegium å møte unge mennesker gjennom fotballen. Jeg opplever det givende og inspirerende. Guttene gir meg masse, de har humor, klare meninger og de bidrar hver og en på sin unike måte. Når en leder en prestasjonsgruppe på denne måten, er det viktig å skape en gruppe som kan fungere sammen både på og utenfor banen. Dette blir ekstra viktig og på samme tid utfordrende når gruppa i tillegg består av ungdommer fra ulike kulturer og med helt ulik bakgrunn.

Det siste året (2024-2025) har juniorgruppa økt kraftig i antall spillere. Blant annet ved at flere av dem som kommer inn er fra andre kulturer. Rundt 6-7 spillere nå har enten flyktningbakgrunn og bor med sin familie eller det er enslig mindreårige som bor på hybel eller i andre boformer.

Sett fra mitt ståsted som trener så er det en berikelse og udelt positivt å ha blitt kjent med og fått mulighet til å jobbe med disse guttene. De er alltid positive, høflige, lærevillige og hjelpsomme. Jeg blir så imponert av dem alle sammen. Flere av dem er her alene uten sin familie og må ha mange utfordringer knyttet til det. De vil bare bli bedre i fotball, så de er kun en positiv ressurs i laget! Jeg ser dem også jobbe på kveldstid og så er flere av dem på skole på dagtid.

*Vi må alle ha fokus på ressursene de representerer. Jeg tenker at de gir oss mer av det enn å se dem som en belastning. *

Det eneste jeg tenker på er at jeg skulle så gjerne vært der mer for dem. En treningsøkt går unna fort og så vet jeg at de er mye alene og må håndtere både vanskelige tanker og en usikker fremtid. Her må kommunen og alle kjenne sin besøkelsestid! Bare det å bli sett og at vi alle bryr oss litt har en enorm verdi for dem.

Uansett så skjer det noe når en gruppe som dette samles og vi jobber mot noe i fellesskap. Sakte men sikkert så opplever jeg at gruppa som helhet vokser mer sammen og skaper samhørighet og utvikling. Jeg er glad for at jeg får mulighet til å gi noe til dem, og kjenne på et fellesskap med alle sammen. Så gir de også masse tilbake til meg og til hverandre i hele gruppa!