Herold

Flere og flere ukrainere sier de er villige til å stå i krigen så lenge det kreves.

Dette sier det ukrainske folk om fred

De ulike fredsforslagene

Ukrainernes utholdenhet

Russerne vil beholde okkupert område

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Fredsforhandlingene mellom Ukraina og Russland, med USA og Europa som mellomledd, fortsetter.

– Zelenskyj er under et enormt press, skriver Aftenposten-kommentator Kjetil B. Alstadheim.

For på den ene siden forsøker USA å presse den ukrainske presidenten til å godta en avtale som oppfyller Russlands minstekrav, noe som blant annet innebærer at Ukraina må gi opp delen av Donetsk de fremdeles kontrollerer.

Les også: Kilder: USA krever fortsatt at Ukraina gir opp Donbas

Her finner man både viktige forsvarsverk og ukrainske byer som Slovjansk og Kramatorsk, som begge hadde mer enn 100.000 innbyggere før krigen.

Trolig vil sikkerhetsgarantier fra USA og Europa heller ikke være akseptabelt for Kreml. De har gjentatte ganger sagt at det er uaktuelt med fredsbevarende styrker fra Nato på ukrainsk jord.

Men på den andre siden: Er Russlands ønskeavtale noe den ukrainske befolkningen er villig til å godta?

Nei, tyder tall fra Kyiv International Institute of Sociology (KIIS) på.

75 prosent av den ukrainske befolkningen sier at Russlands fredsforslag, som inkluderer blant annet Donetsk-overgivelse og tynne sikkerhetsgarantier, er «fullstendig uakseptabelt».

Også en ukrainsk soldat som Nettavisen pratet med i starten av desember, som mistet faren sin etter kamper i Donetsk, sier det er helt uaktuelt å forlate regionen:

– Dere har aldri vært i et slikt helvete

De ukrainske respondentene i KIIS-undersøkelsen har fått lest opp de ulike fredsforslagene før de har avgitt sine svar.

Les mer om de ulike fredsforslagene under:

Russlands fredsforslag

Når det gjelder forslaget fra Europa og Ukraina, som blant annet innebærer en frysing av konflikten langs dagens frontlinje og pålitelige sikkerhetsgarantier fra Europa og USA, er ukrainerne langt mer positive. 72 prosent ville takket ja til dette.

Europa og Ukrainas fredsforslag

Denne løsningen virker altså å være uaktuell for Kreml. De har fremdeles fremgang på slagmarken, selv om det koster utrolig dyrt både i menneskeliv og penger. Russland okkuperer i dag 19,20 prosent av Ukraina. For nøyaktig tre år siden okkuperte de 17,99 prosent, viser Deep State Map.

Russland har med andre ord okkupert ytterligere 1,21 prosentpoeng av Ukraina de siste tre årene med en blodig krig.

Men tallene som kanskje overrasker i større grad, er hva ukrainere svarer på spørsmål om hvor mye mer krig de er villige til å holde ut. I mars i år svarte 54 prosent at de er villige til å holde ut så lenge som nødvendig, og siden den gang har tallet økt jevnt. Nå svarer 63 prosent det samme.

– Andelen ukrainere som sier de er villige til å holde ut en langvarig krig, har gått noe ned siden våren 2022, men har så vist en klar stigning det siste halvåret, sier historiker Sven Holtsmark til Nettavisen.

Sven Holtsmark bio

– Disse tallene viser at en stor del av Ukrainas befolkning viser en høy vilje til å holde ut en langvarig krig, legger han til.

Tidligere undersøkelser viser at ukrainerne ønsker fred og fredsforhandlinger, men som KIIS-tallene illustrerer er det altså ikke snakk om fred for enhver pris.

– Hva var det befolkningen i Norge ønsket seg mer av alt mellom 1940 og 1945? Det var fred. Men det interessante er fred på hvilke vilkår, sier Holtsmark, og langer i samme innpust ut mot norske medier som «kun slår opp at flere og flere ukrainere og russere ønsker seg fred».

–Selvsagt ønsker de seg fred. Spørsmålet er på hvilke vilkår, understreker Holtsmark.

For ja, tonen i Russland minner om den i Ukraina. 65 prosent av alle russere mener nå det er på tide med fredsforhandlinger, i stedet for å fortsette «militæraksjonen», viser tall fra det russiske, uavhengige Levada-instituttet.

65 prosent er for øvrig det høyeste nivået som er målt til nå i krigen, og måned for måned har stadig flere russere har begynt å foretrekke forhandlinger fremfor at konflikten fortsetter. Denne trenden har vært særlig tydelig etter sommeren 2024.

Men også i Russland er det mange som ikke ønsker seg fred for enhver pris. En Levada-undersøkelse fra oktober viser at kun 33 prosent av russerne vil støtte en Putin-avgjørelse om å avslutte krigen dersom det også innebærer «at Russland returnerer de annekterte territoriene til Ukraina». Om en fredsavtale derimot innebar at Russland får beholde alle erobrede områder, ville 80 prosent støttet en eventuell Putin-beslutning om å avslutte konflikten.

Russland annekterte i 2014 Krym-halvøyen, før de i september 2022 annekterte de fire ukrainske regionene Kherson, Zaporizjzja, Donetsk og Luhansk. Russerne okkuperer i dag hele Krym, nesten hele Luhansk, mens Ukraina fremdeles kontrollerer flere byer og store landområder i de tre andre regionene.

Over 50.000 er som Gleb

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=146345