Ditlef Eckhoff Kvintett - Live at Sogn Jazzclub 1968
Plus
Det har vÊrt drevet jazzikalsk arkeologiarbeid pÄ svÊrt hÞyt nivÄ og resulatet er en flott dokumentasjon av hva som skjedde i Oslo pÄ slutten av 60-tallet.
Imponerende
Hva skjedde?
BÄde Herrens og jazzens veier rimelig uransakelige. Den ene veien kan jeg lite om, den andre litt mer. Likevel er jeg mer enn middels imponert over mannen bak Jazzaggression Records, Fredrik Lavik. Han er nordmann god som noen, men bosatt i Finland. Derfra har han i flere Är gitt oss flere relativt obskure, men ustanselig interessante og spennende tilstandsrapporter med bÄde finsk og norsk jazz. Heldigvis sÄ ser det ikke ut som han har tenkt Ä gi seg med det.
Hvordan Lavik gÄr til verket for Ä finne tak i det gjemte materialet som ofte aldri har sett dagslys fÞr, vet jeg ikke.. Denne gangen har han altsÄ funnet frem til et opptak fra en konsert gjort pÄ den legendariske jazzklubben pÄ studentbyen pÄ Sogn i Oslo den den 28. april 1968. Ikke bare har han funnet frem til opptakket, men han har ogsÄ gravd seg frem til plakaten for konserten, tegna av trommeslager Eivind Olsen Wahlen, og benytta den til coverbilde. Imponerende, intet mindre.
Har jeg skjÞnt det rett sÄ var det sÞndager som var den store dagen pÄ jazzklubben pÄ Sogn. Denne sÞndagen var det den 25 Är gamle trompetstjerna Ditlef Eckhoff som styrte troppene og med seg hadde han Svein "Chrico" Christiansen pÄ trommer, Tore Nordlie pÄ bass, Christian Reim pÄ piano og Knut RiisnÊs pÄ tenorsaksofon.
Christiansen og Nordlie var eldre enn Eckhoff, mens Reim og RiisnĂŠs var bare 22 Ă„r unge. Spesielt interessant er det Ă„ hĂžre en av mine store favoritter Knut RiisnĂŠs, som Eckhoff sier han oppdaga, med en tĂžffere og mer bluesinfluert tone enn det som seinere blei hans varemerke.
I de knappe 37 minuttene vi fÄr vÊre med pÄ klubben, sÄ fÄr vi hÞre Ornette Colemans "Ramblin", standardlÄta "I Remember Clifford" et tema "lÄnt" av Miriam Makeba/Franco Luambo og en blues av Eckhoff.
Dette er et strÄlende tidsbilde fra slutten av 60-tallet, altsÄ fÞr ECM-estetikken inntok kongeriket. Den tekniske kvaliteten kunne sjÞlsagt vÊrt en smule eller to bedre, men det Ä fÄ hÞre Eckhoff, RiisnÊs & Co i fri flyt kompenserer sÄ avgjort for det. Herlig!
Nok en gang kudos til Fredrik Lavik som ogsÄ har skrevet en fin og opplysende covertekst.
Jeg er nÄ den lykkelige eier av eksemplar nummer 13 av de 350 som finnes og jeg lover Ä passe godt pÄ den.
Tor