Hvordan skal vi øke verdiskapingen i Fastlands-Norge?

Plus

Kilde: GD Author: Trygve Tamburstuen, Oslo/Sel Published: 2025-12-16 18:30:00

Hvordan skal vi øke verdiskapingen i Fastlands-Norge?

Vi er altfor lite opptatt av verdiskaping. Alt annet enn økonomi og verdiskaping er blitt politikk. Skiftende Perspektivmeldinger varsler om behovet for å forberede en situasjon uten stadig økende petroleumsinntekter. Men det skjer lite av handling, både i næringslivet og i politikken. Internasjonalisering av norsk næringsliv står på stedet hvil, og nødvendige politiske tiltak som kan stimulere ny verdiskaping blir ikke tatt.

Dette skjer i omgivelser der ikke bare geopolitikken, men også geoøkonomien endrer seg ganske dramatisk. Den nye alliansen av BRICS-land illustrerer hvor veksten i verden skjer. Dette er ikke på agendaen i Norge.

Vi vet mye om hva som skaper konkurransekraft. Generelt er det naturressurser, arbeidskraft og kompetanse, og teknologi, og samspillet mellom disse faktorene. Den usedvanlig vellykte petroleumsepoken er et godt eksempel på dette.

Norge har store fornybare naturressurser som vi ikke utnytter – mye fordi olje og gass har gitt oss så store inntekter og så mange arbeidsplasser. Vi kan produsere mye mer mat, som også vil være attraktiv for verden rundt oss, fordi maten er laget i verdens reneste omgivelser. Vi kan få mye mer ut av skogen i form av avanserte produkter, men vi sender tømmeret til Sverige for foredling i stedet for å bruke verdens mest avanserte bioraffineri, Borregaard, som et stimulerende eksempel for utvikling av ny industri. Vi kan foredle mye mer av fisken i Norge. Vi kan utvikle Norge som Europas Grønne Oase for resten av Europa fordi vi har enestående natur – de gamle sanatoriene er et eksempel på en næring som har store vekstmuligheter; Naturbasert Helse er og vil bli en vekstnæring, der Norge kan ta en ledende posisjon i Europa.

I tillegg kommer mineraler og metaller, som vi er rikest på i Europa. Det legges fram strategier og lover, men ingen virkemidler for å stimulere leting og utvikling. Et statlig mineralselskap à la Statoil er et eksempel på et virkemiddel som ikke bare kan legge inn kapital, sammen med private interesser, men også samle kompetanse, blant annet fra petroleum. Vi har vist gjennom offshoreteknologisatsingen at vi både kan bli verdensledende kompetansemessig og få til en ny, stor eksportnæring.

Vi har en skjult arbeidskraftreserve, men klarer ikke å sette inn nødvendige tiltak for å få aktivert denne reserven, blant annet fordi NAV er blitt et for stort byråkratisk monster. I tillegg har vi for dårlig samordning mellom utdanning og arbeidsmarked, slik at vi mangler arbeidskraft for de sektorene hvor vi vet at vi vil trenge arbeidskraft i framtida. Helse og omsorg og barnehager og skoler er de mest åpenbare eksemplene.

I tillegg til å styre en fornuftig bruk av naturressurser og å legge til rette for utdanning og kompetanse, har politikken to andre hovedoppgaver:

Å sørge for gode rammebetingelser for næringsvirksomhet

Å bygge og vedlikeholde den fysiske infrastrukturen som gjør det mulig å drifte et så stort og langt og topografisk land.

Uansett hva en må mene om rammebetingelsene, er det et problem når det spres et inntrykk av at Norge er næringsfiendtlig. Her må regjeringen vise en mye større vilje og evne til å lytte til forslagene om forbedringer. Og vi kan ikke vente på en Skattekommisjon – tilpasninger kan og må gjøres raskt.

Tidligere politikergenerasjoner gjorde en formidabel innsats for å bygge landet med jernbane, veger, strømnett og flyplasser. Til dels lenge før vi hadde oljepengene. Men dagens politikere viser en påfallende mangel på både vilje og evne til både å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, og ikke minst å bygge nytt, særlig av jernbane. Planene har ligget klare og kan finansieres gjennom samme type samarbeid som vi brukte for å bygge petroleumsnæringen.

Alle snakker om klimautslipp og beredskap, men de viktigste tiltakene for å gjøre noe med begge disse politiske utfordringene – å bygge grensekryssende jernbaner både i sør, midt og nord – løftes ikke. Vi har penger nok til at Staten tar den selvfølgelige oppgaven med å finansiere for eksempel oppgradering og utbygging av strømnettet uten at kostnadene skal føres tilbake til brukerne.

Så viser norske bedrifter i stor grad manglende evne til å ta sin del av ansvaret. Bedriftene har tre hovedoppgaver:

Å skape en innovasjonskultur slik at det hele tiden utvikles nye produkter, tjenester og prosesser med sikte på vekst og knoppskyting
Å posisjonere seg i markedene, både ute og hjemme
Å drive strategisk tenkning og å utvikle god ledelse

Vi sakker akterut når det gjelder nyskaping. Vi viser liten evne til å søke nye markeder. Strategisk tenkning og lederskap er en mangelvare. Det kan virke som om vi ikke har en kultur for å fokusere på disse uhyre viktige elementene for å bygge verdiskaping.

Til slutt: vi har verdens største offentlige kapitalbase. Da Oljefondet ble planlagt, var meningen å bruke deler av oljeformuen til å bygge Norge videre, gjennom investeringer i infrastruktur, FoU og som risikokapital for utvikling av ny verdiskaping. Dette må vi få en ny reell diskusjon om; det er dumt at vi stiller kapital til rådighet for utenlandske virksomheter som til dels utkonkurrerer norske.

En del av denne diskusjonen må være at:

Read Original Article ← Back to Articles

🏷️ Extracted Entities (15)

Norge (entity) Europa (entity) Fastlands-Norge (entity) BRICS-land (place) Borregaard (entity) Europas Grønne Oase (person) FoU (entity) NAV (entity) Naturbasert Helse (person) Oljefondet (entity) Skattekommisjon (entity) Skiftende Perspektivmeldinger (organization) Staten (entity) Statoil (entity) Sverige (entity)

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions: