Når gjennomføringen er så ulik fra skole til skole, blir det vanskelig å stole på resultatene.

Hva måler nasjonale prøver i lesing egentlig?

Når gjennomføringen er så ulik fra skole til skole, blir det vanskelig å stole på resultatene.

Du må kunne mye for å bruke KI

Vi trenger systematisk opplæring i prøveformatet, slik at prøven måler lesing – ikke digital navigasjon.

Åpent brev til kunnskapsministeren: Barn blir syke av skolefravær

Evnerike barn kan få feil diagnose

Skole er også beredskap

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi bør bekymre oss for elevenes svake resultater på nasjonale prøver i lesing. Bekymringen er berettiget. Men før vi konkluderer med at norske elever leser dårligere, bør vi stille et grunnleggende spørsmål:

Hvor sikre er vi på at prøvene faktisk måler elevenes leseferdigheter – og ikke variasjoner i skolers gjennomføring, elevenes prøveerfaringer eller digitale ferdigheter?

En digital prøve er ikke nøytral. Den er en sjanger med egne krav.

Dagens 11- og 13-åringer er digitale brukere, ja. Men de er først og fremst vant til spill- og quizlogikk: Velg et alternativ, få et pling, et blink eller et «hurra» når du har riktig. Det har ingen konsekvens å ta feil. Det spiller ingen rolle.

I nasjonale prøver derimot, har feil betydning. Men elevene får ingen direkte tilbakemelding eller hurrarop. Dette krever en annen mental forståelse av oppgaven, en annen utholdenhet og en annen form for konsentrasjon.

Er det gitt at elever behersker denne overgangen? Neppe.

Når vi ser fall i leseferdigheter, må vi tørre å spørre: Måler prøven elevenes lesing – eller måler den hvor fort de klikker seg gjennom digitale oppgaver de ikke oppfatter som betydningsfulle?

Jeg er for nasjonale prøver. Norge trenger gode systemer for å følge med på utviklingen i elevenes grunnleggende ferdigheter. Men kunnskapsministeren må samtidig tørre å se kritisk på hvordan prøvene brukes, øves på som format og gjennomføres på tvers av skolene.

Nasjonale prøver framstår for mange som et standardisert system. Men i praksis er gjennomføringen alt annet enn standardisert.

Jeg jobber med etterutdanning, og veileder lærere og skoleledere i skoleutvikling på skolene. Basert på det lærere og ledere forteller, er det stor variasjon i hvordan skolene planlegger prøvene.

Hvor mye opplæring elevene får i prøveformatet, og i hvilken grad de får øve på selve prøveformen, varierer også, ifølge en studie fra 2018.

Dette handler ikke om «å drille til prøven», men om at elever må forstå selve tekst- og oppgaveformatene for at prøven faktisk skal måle det den hevder å måle.

Elevene møter digitale tekster med tilhørende oppgaver markert med bokstaven «I» (informasjon) og små tall som viser hvilken oppgave som hører til hvilken tekst. For at dette skal fungere rettferdig, må de få opplæring i:

Dette er ikke selvforklarende for alle elever. Likevel finnes det ingen nasjonale føringer for hvordan skoler skal sikre at elevene faktisk behersker selve prøvesjangeren.

Resultatene deles i mestringsnivåer innenfor kategoriene «finne», «tolke» og «reflektere». Dette bygger på OECDs rammeverk for lesekompetanse (PISA). Begrepene er velkjente i leseforskningen, men brukes lite i skolehverdagens undervisning.

Det er overlatt til den enkelte skole og lærer å oversette mestringsbeskrivelsene til konkrete lesestrategier og undervisningspraksiser. Resultatet er at nasjonale prøver fungerer mer som et måleinstrument enn som et utviklingsverktøy – stikk i strid med intensjonen.

Vi trenger nasjonale føringer for både gjennomføring og kompetanseutvikling. Hvis nasjonale prøver skal fungere etter hensikten, har jeg tre oppfordringer. Og jeg vil gjerne ha svar fra kunnskapsministeren:

Skoler og lærere står mye alene med ansvaret for å tolke, oversette og operasjonalisere leseresultatene pedagogisk. Det gir store variasjoner – og det svekker resultatets troverdighet.

Nasjonale prøver kan være et viktig og legitimt kunnskapsgrunnlag. Men da må systemet være rettferdig.

• hvordan de navigerer mellom tekst og oppgave.
• hvordan oppgaveformatene er bygget opp.