Herold

I disse desemberdager vedtas kommunebudsjettene i kommunestyrer over hele landet. Mange går inn i et nytt år med den samme følelsen som før – det blir litt trangere, litt færre folk og litt mindre rom, samtidig som det forventes stadig mer av kommunen.

Budsjettene forutsetter effektivisering og endring, men ofte uten at det settes av nok tid, penger eller ledelseskapasitet til å faktisk få endringene til å skje. Slik jeg ser det, handler budsjettarbeidet oftere om kutt enn hvordan kommunene kan legge til rette for nye arbeidsmåter som gir varige gevinster.

Endring og innovasjon handler ikke om fine formuleringer i strategier og økonomiplaner. Det handler om å skape en felles forståelse av hvorfor arbeidsmåter må endres, peke ut en tydelig retning og sørge for at hele organisasjonen trekker i samme retning over tid. Likevel ser vi altfor ofte at stillinger kuttes først, før det forventes at de som er igjen skal «jobbe smartere».

Smartere arbeid oppstår imidlertid ikke av mindre tid og høyere tempo, men av at hindringer fjernes, nye arbeidsmåter får rom, og ansatte får bruke sin erfaring fra hverdagen. Når ansatte får lov til å prøve seg fram og lære underveis, kan gode løsninger vokse fram i hverdagen. Mangler dette rommet, kan det blir mer press, mer frustrasjon og mindre endring. Dette angår ikke én sektor, men hele kommunen. Likevel blir endring og innovasjon ofte noe «noen andre» holder på med, i et prosjekt, en avdeling eller et samarbeid, i stedet for å bli behandlet som en felles oppgave for alle.

Endring skjer ikke av seg selv – den må ledes. Når mesteparten av energien går med til å holde driften i gang, skyves arbeidet med innovasjon og forbedring til side. Settes det ikke av tid og ansvar til utvikling, fortsetter mye som før, samtidig som belastningen på ansatte og ledere øker. Dette er ikke et spørsmål om manglende ideer eller løsninger. Tvert imot utvikles det stadig nye og gode tiltak – både i kommuner og i samarbeid med leverandører.

Utfordringen er at altfor mange initiativer stopper opp før de blir en del av ordinær drift. Det startes prosjekter, gjennomføres piloter og testes løsninger, men uten en klar plan for hva som skal skje dersom de faktisk lykkes – hvordan hente ut gevinstene.

Skal kommunene være bærekraftige framover, må innovasjon og endringsledelse få en reell plass. Det holder ikke å vedta at noe skal endres – endring krever tydelige valg, retning og evne til å stå i dem over tid. Når ambisjoner, rammer og ansvar henger sammen, er det mulig å utvikle kommunen på en bærekraftig måte. Men så lenge alle snakker om endring, uten at noen tar det fulle og hele ansvaret for at den faktisk skjer, blir utviklingen stående på stedet hvil. Det har verken kommunene, ansatte eller innbyggere tid til.