To KI or not to KI?
«KI har fÄtt fast ansettelse i Melhus og bergensdialekt i BodÞ. Samtidig maner mediebransjen til tillit. Men til hvem», spÞr Hanne McBride.
Da Aftenposten-sjef Trine Eilertsen med streng mine avkledde Aschehoug forlag i Dagsnytt 18 for noen uker siden, var det tilliten til norske medier hun forsvarte. Bransjen heiet betimelig fra sidelinjen. «Tilliten til redaktĂžrstyrte medier» er nĂŠrmest blitt et moteuttrykk like selvfĂžlgelig som Ă„ advare mot «de globale gigantene», med eller uten «tech» foran gigant. Men mens tilliten forsvares med ord (og strenge miner), utfordres den i praksis av den samme mediebransjen som er helt avhengig av den. Er virkelig bruken av KI et vĂŠre eller ikke vĂŠre for norske medier? Hvis svaret er ja, er det lov Ă„ etterspĂžrre en litt mindre uforsiktig eksperimentering? Denne uka forteller Avisa Nordland stolt om sin KI-genererte podkast. De har tatt en sterkt salgsutlĂžsende artikkelserie, matet den inn i en robot, og fĂ„tt elleve podkastepisoder tilbake. Komplett med en bergenser som oppleser. Men det mest oppsiktsvekkende med bergenseren, er ikke at hun er vestlending i en nordnorsk avisâ podkast. Det mest oppsiktsvekkende med kvinnen er at hun slettes ikke er kvinne. Men robot, hun ogsĂ„. Denne detaljen fĂ„r ikke lytteren med seg, for den opplyses det kun om helt nederst i podkastens hovedomtale. Det kan synes Ă„ ikke vĂŠre en sĂ„ veldig viktig detalj. Podkastvarianten av artikkelserien fĂ„r tommel opp fra Trine Eilertsens Schibsted-kollega, Gard Steiro. Han hyller eksperimentering med KI-bruk og mener alle mĂ„ ombord i KI-skuten. (Han er fra Bergen og kan fĂ„ si skuten, men hva er det med norske redaktĂžrer og maritime metaforer?) Mens bodĂžvĂŠringene tester KI-stemmer, fĂ„r avisene i TrĂžndelag nĂ„ konkurranse fra fire helt nye kolleger: KI-journalistene Jon, Anton og Kari, og en navnlĂžs redaktĂžr med stor R i Melhusposten.no. Melhusposten er en avis uten journalister, uten redaksjonsmĂžter og uten faktiske mennesker bak de etternavnlĂžse journalistene. Alt er researchet og skrevet av maskiner pĂ„ bestilling fra en IT-grĂŒnder som hevder Melhusposten er et forsĂžksprosjekt. Sakene i avisa er basert pĂ„ Ă„pne, skriftlige kilder som trĂ„les av agenter grĂŒnderen har opprettet. I Melhus har KI-verktĂžyene fĂ„tt fast ansettelse. Og bylinebilde. I NTB er det fortsatt ekte mennesker pĂ„ jobb, men nyhetsbyrĂ„et mĂ„tte nylig trekke en sak etter Ă„ ha funnet pĂ„ bĂ„de sitater og folk. Den ekte journalisten pĂ„ jobb brukte KI-verktĂžy i arbeidet med saken. NyhetsredaktĂžren har kalt det en alvorlig feil, og understreker til og med at det er menneskelig Ă„ feile. Hendelsen er tatt opp og diskutert internt. OgsĂ„ i Rana No gikk det skikkelig galt tidligere i hĂžst. Avisa skrev at en mann var siktet for voldtekt og overgrep mot barn, mens de faktiske tingene han var siktet for var trusler, tyveri og skadeverk. Journalisten hadde brukt KI-verktĂžy for Ă„ sjekke paragrafene i kjennelsen. Eksemplene fra NTB og Rana No har det til felles at manglende menneskelig oppfĂžlging av koko KI-generert innhold fĂ„r store konsekvenser pĂ„ trykk. Hadde innholdet blitt funnet pĂ„ av et menneske, er det ikke usannsynlig at mennesket hadde fĂ„tt fyken. Eller i alle fall ikke fĂ„tt jobb i Stiftelsen Tinius eller plass i Skup-styret. Det hadde blitt stor stĂ„hei, og det bĂžr bli stor stĂ„hei hver gang norske medier presenterer fantasi og hallusinasjoner som noe som er sant. Publikums tillit til norske medier er fortsatt hĂžy. Men hver gang publikum mĂ„ lure pĂ„ om kilden finnes, sitater er for gode for Ă„ vĂŠre sanne, eller om stemmen er ekte, risikerer vi Ă„ bryte den skjĂžre kontrakten som skiller journalistikken fra alt annet innhold vi liker Ă„ hate at har stĂžrre oppslutning enn vĂ„rt: det at noen faktisk stĂ„r for det som sies. Og at noen faktisk er et ekte menneske som er i stand til Ă„ ta ansvar for det som publiseres. âââââââââââââââ- Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til Ă„ skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.