Herold

Når Lillås skulle legges ned, fylte vi gatene med fakkeltog. Vi kjemper for barnas fremtid, for ungdommens rett til læring. Men når det gjelder våre eldre, dem som bygde landet vårt, som har jobbet hele livet, som har stått i alle slags stormer, hvor er fakkeltogene da?

Det blir flere eldre for hvert år, behovene vokser, og likevel planlegges det budsjetter som ikke gjør nok. Sykehjem legges ned, avlastningsplasser brukes som buffer, og de som trenger omsorg må overlates til utslitte pårørende eller stå alene store deler av døgnet. Mange får bare en dusj i uken. Mange lever i ensomhet, med feil ernæring og manglende helsehjelp. Dette er virkeligheten. ikke statistikk, men menneskers liv.

Vi kan ikke lenger lukke øynene for det som skjer. Eldre fortjener mer enn minimal omsorg. De fortjener mat som gir næring, aktiviteter som gir mening, trygghet, og mennesker som ser dem. De fortjener å bli behandlet med verdighet, ikke som et tall i et budsjett.

Så jeg spør igjen: Hvem går i fakkeltog for de eldre? Hvem roper høyt når de blir stående alene, når sykehjemsplasser mangler, når helsepersonell presses til det ytterste? Politikerne må våkne, budsjettene må styrkes, og samfunnet må handle før det er for sent.

Vi har råd til å investere i fremtiden, og fremtiden sitter nå i de eldre som bygde landet vårt. Det er på tide å gi dem den omsorgen de fortjener.