Herold

Dette er ikke et debattinnlegg men forhåpenligvis inspirasjon for noen som har frivillig eller ufrivillig gått ut av arbeidslivet.

Jeg har en god stund tenkt på å lufte noen tanker om livet som pensjonist. Jeg en mann født mai 1959, altså definitivt innenfor rammen av 60+. Har gjennom mitt arbeidsliv som startet opp som selger hos Gustav Ring Kontormaskiner. Etter det har det vært mange jobber i kortere og lengre tidsrom. Alt fra daglig leder, markedssjef, prosjekt og eksport innen sjømat, 20 år med ansvar for bygging av fibernett for å nevne noe. Har hele tiden søkt nye utfordringer. Mye har lyktes og noe lyktes mindre godt med. Livet består av medgang og motgang, noe man normalt blir sterkere av. Ved årsskiftet 24/25 gikk jeg ut av bedriften jeg hadde jobbet for i 16 år. Helt frivillig var det ikke, men ny daglig leder og jeg ville ikke passet sammen over tid så begge var enige om å finne en verdig avslutning. Helt fair og ingen dramatikk.

Samtidig snek det seg inn en frykt. En frykt som omfattet uforutsigbarhet og utrygghet. Hva nå? Hva med det sosiale nettverket på arbeidsplassen, hva med økonomien, mangel på rutiner, ble jeg unyttig osv.

Dette var tanker som ble stadig sterkere hos meg. Hva nå? Det begynte å bli ganske så ubehagelig både for meg og mine omgivelser. Hjernen gikk på høygir hele tiden (noe den til tider fortsatt gjør). Heldigvis lærte min mor meg "det du ikke dør av er ikke farlig". Det finnes alltid utveier. Jeg hadde jo og fortsatt har sterkt ønske om å bidra i samfunnet. Helsa er god og gleden av lære meg noe nytt står fortsatt sterkt. Jeg kunne jo ikke sette meg ned i godstolen og visne hen, noe jeg til stadighet sa til meg selv.

Min gamle bestefar sa en gang (tidligere disponent i et gruveselskap men som døde så altfor tidlig), "snille barn spør ikke og de får heller ikke noe". Et utsagn som brant seg i hodet mitt. Jeg velger å tolke det som "gi aldri opp". Joda det har vært på nippet, men har alltid på et underlig vis kommet meg videre selv om det har sett aldri så mørkt ut. Den siste "mørketiden" kom altså når jeg gikk av selskapet og stod utenfor og kikket inn gjennom kontorvinduet. Hva nå spurte jeg meg selv enda en gang.

Jeg hører enkelte ungdommer som ønsker seg rask rikdom og pensjonere seg i 40 års alderen, andre igjen er krystallklare å bli fristilt ved fylte 60 år, mens det også finnes folk (tror faktisk det gjelder ganske mange) som vil fortsette til helsa ikke lenger er en venn av deg. Jeg tilhører den siste kategorien (heldigvis).

Etter å ha klarnet hodet en stund gjenopprettet jeg min lille konsulent- og rådgivervirksomhet noe som viste seg og ikke være så dumt. Bransjen hadde fortsatt bruk for "gamlinger" som meg. Ved siden av dette driver jeg en liten musikkvirksomhet som innebærer booking, promotering og videoproduksjon. Jeg har alltid vært over middels interessert i musikk og det som hører med av opplevelser. Dette er ikke noe man blir spesielt rik av rent økonomisk. Derimot blir man rik på opplevelser, treffer nye mennesker (mange blir gode venner), man lærer noe nytt hver dag, og ikke minst blir inspirert til å tenke nytt. I det hele tatt en berikelse selv om det er knalltøft marked der ute.

Dette kompenserer langt på vei savnet etter noe fast å gå til hvor det er rutiner / bli satt krav til / nye utfordringer ikke minst det sosiale. Hadde jeg ikke hatt nevnte aktiviteter vet jeg ikke hvordan det ville ha gått.

Jeg forteller min lille historie med håp og ønske om at noen der ute og som fortsatt vil bidra enten for andre eller seg selv, føle seg nyttig, søke nye utfordringer og ikke minst dele sine erfaringer med den yngre generasjonen tar opp hansken. Dere har så mye å by på og jeg tror livet blir både lengre og mer berikende gjennom å engasjere seg. Det kan være alt fra veldedige organisasjoner til å drive sin egen lille virksomhet. Det er alltid behov for kunnskap og erfaring, Gjør deg opp en oppfatning over alt du har vært gjennom i et langt arbeidsliv, hva du kan, erfaring, hvordan du har løst nye problemstillinger og utfordringer. Skriv det ned og jeg garanterer at du blir positivt overrasket. Gi deg selv mulighet til en forandring stort eller lite. Kanskje er det en forandring du har tenkt lenge på?

Vi står nå på terskelen til et nytt år, verden går videre og dermed også muligheter som åpner seg.

Du har fortsatt masse å tilby.