Herold

Tekstiltoll er forskjellsbehandling

Vi nærmer oss julen med stormskritt, og overalt tennes lysene på juletrærne, ribbeduften brer seg i hjemmene, pinnekjøttet putrer i grytene og lukten av nystekt julebakst fyller rommene med forventning. Julegaver pakkes inn med glitrende bånd og krøllete silkepapir – en av julens store gleder, særlig for barna som teller ned dagene til de kan rive av papiret. Noen håper på myke pakker, andre på harde, men alle håper på litt julemagi.

Stadig mer julehandel skjer på nett, og i år har mange bestilt gavene hjem. Norske nettbutikker må likevel betale 10,7 prosent tekstiltoll på klær, mens utenlandske nettaktører slipper toll så lenge kjøpet er på under 3.000 kroner. Det gjør norske gaver dyrere og skaper unødvendig byråkrati, særlig for små bedrifter i en travel førjulstid. Slik får utenlandske aktører et klart fortrinn i det norske markedet midt i en høytid der vi egentlig burde heie litt ekstra på våre egne. Dagens tekstiltoll føles like urettferdig som å få en tom julegave på selveste julaften.

Sveits har vist vei. De fjernet nemlig tekstiltollen fra 1. januar 2024. At nettopp Sveits fjernet tekstiltollen, er viktig for Norge. Norge og Sveits utgjør nemlig kjernen i EFTA, som forhandler frihandelsavtaler sammen.

Det vi ønsker oss til jul, pent pakket inn og levert under treet, er at partiene på Stortinget begynner å ta konkurranseulempene for norske nettbutikker på alvor. Tekstiltollen er det aller enkleste å gjøre noe med, og kan fjernes med et enkelt pennestrøk i Revidert nasjonalbudsjett 2026.