Herold

I saken om bilverkstedet i Citygården er det lett å tro at konflikten handler om støy, kompressorer og ryggealarmer midt på natten.

Det gjør den også. Men for meg handler dette først og fremst om noe mye mer alvorlig: Hvordan Jevnaker kommune forvalter vedtak, planer – og tillit.La oss repetere det mest oppsiktsvekkende:• I 2015 ble bilvask i samme bygg stoppet, etter en grundig prosess der vedtaket ble stadfestet av Fylkesmannen/Statsforvalteren.• I 2018 fikk vi en reguleringsplan som sier at området skal være bolig/forretning/kontor, ikke verksteds- og industrisone.• Nå, i 2025, etableres det igjen verksteds- og bilpleieaktivitet i samme bygg – med støy, nattarbeid og tung trafikk – og kommunen konkluderer med at dette «ikke er bruksendring» og «ikke ulovlig».Hvordan får man dette til å henge sammen?Svaret ser, slik jeg leser saken, ut til å være omtrent slik: Man blar tilbake til dokumentasjon og vedtak fra år 2000, viser til at bygget den gang hadde verkstedlignende bruk, og later som om vedtaket fra 2015 og reguleringsplanen fra 2018 ikke finnes. Når det i tillegg viser seg at samme saksbehandler har hatt saken både i 2000 og i 2018, begynner det å bli direkte ubehagelig.Dette er heller ikke første gang vi ser underlige prioriteringer i Jevnaker. I Citygården-saken får vi høre at næringslokalet er «godkjent for denne typen virksomhet», basert på gamle opplysninger om bruk, samtidig som naboene må leve med kompressor, nattaktivitet og biltransporter tett på boligene sine.Samtidig vet vi at Jevnaker kommune klarte å slå hardt ned på Storgata 9 Landhandleri og Delikatesse da de tok i bruk et nabolokale. Da var plutselig bruksendring, formalia og hensyn til omgivelsene veldig viktig. Når det gjelder støyende verkstedsdrift i et område som i dag er regulert til bolig/forretning/kontor, virker kriteriene å være langt mer «fleksible».På Bergermoen har vi sett noe av det samme mønsteret: midlertidige vedtak og klare forutsetninger om støy, trafikk og belastning som gradvis «fordunster» etter hvert som aktivitet og økonomiske interesser øker. Der også blir gamle premisser og politiske forutsetninger mer bakgrunnsstøy enn rettesnor.For meg reiser dette noen helt grunnleggende spørsmål:• Hvorfor tas ikke Fylkesmannens/Statsforvalterens tidligere vedtak fra 2015 på alvor i dagens vurdering?• Hvorfor er reguleringsplanen fra 2018 så godt som usynlig i kommunens argumentasjon?• Hvordan kan samme saksbehandler sitte på hele historikken, bruke gamle dokumenter aktivt – og samtidig «glemme» de nye?• Og hva slags signal sender det til innbyggerne når innsyn bare viser halve bildet?Jeg vil derfor sterkt oppfordre både den anonyme naboen som har stått fram i Ringerikes Blad, Nesbakk Vel og andre berørte naboer til å klage saken formelt inn for Statsforvalteren – ikke bare på selve vedtaket, men også på:• saksbehandlingen,• habilitetsspørsmålet knyttet til langvarig og selektiv saksbehandling,• og måten innsyn er håndtert på.Dette ligner på åpenbare brudd på offentlighetsloven, forvaltningsloven og mere til.Dette handler ikke om å henge ut enkeltpersoner, men om noe langt viktigere: Om innbyggere i Jevnaker kan stole på at vedtak, planer og rettigheter gjelder også etter at avisoverskriftene har bleknet. Når gamle vedtak blir praktisk «usynlige», og sentrale dokumenter fra 2015–2018 ikke dukker opp ved innsyn, er det ikke bare kompressoren som lager støy. Det gjør også rettssikkerheten.