Herold

Den første desember hadde klubben besøk av PHD Selma Dzemidzic Kristiansen.

Samme skole

Tilpasser oss hverandre

Selma er pedagog, utdannet ved universitetet i Sarajevo. Hun har master i spesialpedagogikk fra Universitetet i Oslo og har doktorgrad i pedagogikk fra Universitet i Sørøst Norge, hvor hun nå jobber som førstelektor. Hun snakket om det å vokse opp i et flerkulturelt samfunn i Sarajevo i eks-Jugoslavia, sett med en forskers øyne. Og om hva dette kan lære oss om integrering og inkludering.

Hun åpnet med å fortelle om det samfunnet hun vokste opp i. Her levde muslimske bosnier, ortodokse serbere, kristne kroater, jøder samt flere mindre minoriteter sammen i fred og forståelse for hverandre.

Alle barn gikk på samme skole. Her var ingen etniske skillelinjer. Fire forutsetninger var nødvendige for at dette kunne fungere: Tilknytning, Tilpasning, Tillit og Tilhørighet. Når alt dette er på plass, gir det grunnlag for Trivsel, som igjen er en forutsetning for god psykisk og fysisk helse. For å få til dette er det nødvendig at mennesker etablerer gode rutiner når de møtes og kommuniserer ansikt til ansikt, slik at de bygger sterke mellommenneskelige relasjoner. Dette er en av de viktigste mellommenneskelige prosessene som kan føre til ekte inkludering, både fysisk og mentalt.

Integrering skjer på systemnivå. Integrering betyr at en person blir tilpasset et eksisterende system eller fellesskap. Det vil si at personen kommer inn i samfunnet, skolen, arbeidsplassen osv. Fokus ligger ofte på at individet tilpasser seg normene, reglene og kulturen som allerede finnes. Fellesskapet trenger ikke nødvendigvis å endre seg.

Inkludering skjer på individnivå. Inkludering betyr at fellesskapet aktivt tilpasser seg og skaper plass for alle mennesker som de er. Fellesskapet endrer struktur, praksis og kultur for at alle skal høre til. Personen skal ikke bare være fysisk til stede, men også føle seg akseptert, verdsatt og trygg. Alle deltar på like vilkår. Kort sagt: Inkludering er at vi tilpasser oss hverandre og skaper et fellesskap der alle har reell tilhørighet. Men det krever gjensidig ansvar og et aktivt bidrag til felles liv, arbeid og utvikling.

I Norge betyr dette først og fremst å hjelpe innvandrere med bolig og arbeid, evt. midlertidige tiltak i regi av NAV. Men skal vi lykkes med å skape et flerkulturelt samfunn, må innvandrere også inkluderes. Da må vi som bor her og de som kommer hit være villige til å møtes ansikt til ansikt. Og det krever noe, både av oss og av dem.