Visst fanden trenger vi Medienettverket!
«Nettverket deler ut priser jeg ikke vil vinne, men jeg har ingen rett til Ä trekke opp stigen etter meg fÞr siste kvinne er om bord», skriver ansvarlig redaktÞr Hanne McBride.
Jeg skal vĂŠre ĂŠrlig. Jeg hadde ikke tenkt Ă„ gĂ„ pĂ„ Medienettverkets hĂžstkonferanse i Ă„r. Det er noen Ă„r siden jeg var medlem sist, og jeg holdt pĂ„ Ă„ melde meg ut i protest for kanskje 15 Ă„r siden, etter et hĂžstmĂžte i VG-auditoriet med «power dressing» pĂ„ et ellers labert program. Hva slags tant tenker nettverksstyret kvinnelige ledere trenger, lurte jeg pĂ„, og leverte en ilsk evaluering. Det har vĂŠrt bedre siden den gang, men jeg har aldri helt klart Ă„ fri meg fra tanken om at Medienettverket deler ut priser jeg ikke vil vinne. Jeg tar gjerne gull i «à rets medieleder» en gang i fremtiden, for all del, men under forutsetning av at jeg har konkurrert med hele feltet. PĂ„ vei hjem i gĂ„r fikk jeg en telefon fra en medieleder jeg ikke skal navngi. â Jeg mĂ„ unnskylde at linja er litt dĂ„rlig, jeg sitter pĂ„ toget pĂ„ vei hjem fra Medienettverket, sa jeg. â Ă , svarte mannen, og undret seg over om Medienettverket ikke var en anakronisme. Det var da han sa det, at jeg ble helt sikker pĂ„ at jeg skulle skrive kommentaren jeg hadde begynt pĂ„. Det var ikke fordi anakronismebemerkningen kom fra en mann, men fordi han sa det jeg hadde tenkt bare et dĂžgn tidligere. Og jeg hadde tatt feil! Medienettverket har evnet Ă„ utvikle seg til Ă„ vĂŠre noe vi fortsatt trenger i bransjen. Styret har klart Ă„ lĂžfte mangfold til Ă„ handle om noe mer enn kjĂžnnsbalanse â til tross for at det fortsatt stĂ„r for dĂ„rlig til med den. Som jeg mĂ„tte si til mannen i telefonen: Leste du ikke saken vĂ„r om at det er nesten like mange lokalaviser nordpĂ„ som ledes av en som heter Arne, som av en kvinne? GĂ„rsdagen bĂžd pĂ„ et riktig program fra scenen. Det var inspirerende, det var variert og lĂŠrerikt, og det var morsomt. Men det viktigste som skjedde pĂ„ scenen i gĂ„r, var ikke konstituerte Dagblad-redaktĂžrer i tospann, Mediebobler Live, Hege Duckert om kvinnehistorie eller utdeling av mediepriser. Den viktigste halvtimen sto Shazia Majid, mangeĂ„rig VG-kommentator, for. Majid brukte en halvtime pĂ„ hĂžstkonferansen til Ă„ fortelle om hvordan hun har opplevd privilegiet Ă„ vĂŠre VG-kommentator. Det er underlig Ă„ skulle sitte og sippe midt pĂ„ dagen i en sal full av kvinnelige ledere. Og samtidig kjenne pĂ„ en takknemlighet for at det finnes en sal full av folk som oppleves som trygg nok til at Shazia Majid kan fortelle en historie som krever at hun er sĂ„rbar. Majid har fortalt sin historie fĂžr. Hun har prĂžvd Ă„ forklare hva hun faktisk stĂ„r i i hverdagen. Hun opplever Ă„ bli hĂžrt. Hun har sjefer som stĂžtter henne. Men like forbanna er hetsen hun mottar vedvarende. Prisen for privilegiet er fortsatt sĂ„ hĂžy at stemmen hennes brister flere ganger i lĂžpet av halvtimen hun snakker til oss. Det er hjerteskjĂŠrende! Hun jobber i en kultur hun beskriver som macho. Den krever baller. Hun deler refleksjoner om Ă„ ha for tynn hud med tilhĂžrerne i Pressens hus. Majid betaler en hĂžy pris for Ă„ gjĂžre jobben sin. Hun imĂžteser og gleder seg over innspill som gĂ„r pĂ„ fagligheten hennes, men det er ikke fagdiskusjoner som motiverer de som prĂžver Ă„ skremme henne til taushet. Da jeg i 1998 hadde ansvaret for Dagbladets tipstelefon, var bildet av meg som purung journalistspire pĂ„ baksiden av avisen hver dag. Jeg mente ikke noe, jeg bare representerte avisa sammen med et telefonnummer og en oppfordring om Ă„ ringe oss med tips. Ă synet mitt var Ă„penbart sĂ„ provoserende for enkelte at jeg en periode fikk ukentlige brev fra en fyr som Ă©n gang klippet ut bildet mitt, tegnet kulehull i panna mi, komplett med blod som dryppet nedover ansiktet. Han brukte penger pĂ„ porto for Ă„ fortelle meg at jeg ikke fortjente Ă„ leve. Da jeg noen Ă„r senere representerte andre arbeids- og oppdragsgivere i media, fikk jeg ogsĂ„ tilbakemeldinger. Var jeg pĂ„ Dagsrevyen, kunne jeg fĂ„ fire sms-er fra menn som syns jeg var pen, og like mange meldinger som var litt mindre flatterende: Hore. Fitte. Hvis strĂžmmen gikk pĂ„ Aspmyra stadion og en Eurosport-sending ble dĂ„rlig, var jeg drittkjerring. Men nĂ„ kom meldingene ikke bare pĂ„ SMS. De kom pĂ„ Messenger, de kom pĂ„ Instagram. Da jeg sto i en blackface-debatt for min arbeidsgiver for noen Ă„r siden, postet noen «RIP» under et bilde av en av hestene mine hjemme. Jeg er blitt eldre, og det er fĂŠrre som syns jeg er pen i innboksen. Det er faktisk ogsĂ„ en stund siden noen ville straffepule meg. Men sĂ„ godt som uten unntak er de som finner veien inn i den private sfĂŠren min, menn. Jeg liker menn, men ikke nĂ„r de kommer inn pĂ„ gĂ„rdsplassen min uinvitert. NĂ„r det virker som jeg nĂ„ sporer av, gjĂžr jeg ikke egentlig det. For det jeg forteller, illustrerer at denne dritten ikke er uvanlig for kvinner i offentligheten, og detaljene fra Majids foredrag kan forbli i det trygge rommet de ble uttalt. Men Medienettverket er langt mer enn et kjempeviktig, trygt rom. Hege Duckerts kvinnehistoriehalvtime var kanskje det punktet pĂ„ programmet jeg oppfattet som minst relevant fĂžr jeg kom. Vis meg den medielederen som har tid til en historietime i hverdagen, lizm. Men i tillegg til Ă„ spise lunsj, croissanter og kake i Pressens hus i gĂ„r, Ă„t jeg ordene mine pĂ„ lĂžpende bĂ„nd. Jeg stĂ„r pĂ„ skuldrene til Hege Duckert, for svingende! Hun har banet vei. Hun gidder Ă„ dele, hun er oppmuntrende, hun er griseflink og kul! At jeg aldri har opplevd at det faktum at jeg menstruerer (Ăsj, hun sa mensen!), har stĂ„tt i veien for maktutĂžvelse i min karriere, betyr ikke at det er tilfellet for mine medsĂžstre. Min opplevelse er som den er, fordi kvinnene Duckert forteller om i sin historietime, gjorde en jobb for oss, og fordi Duckert gjorde en jobb for meg â og fortsetter Ă„ gjĂžre en jobb for oss. Jeg har ingen rett til engang Ă„ vurdere Ă„ trekke opp stigen etter meg fĂžr siste kvinne er om bord! Jeg sa ikke mensen for Ă„ stĂžte fra meg mine mannlige lesere, men jeg ser for meg hvordan det faller av et par for hver gang jeg skriver det. Og her kommer mer! GĂ„rsdagens program bĂžd ogsĂ„ pĂ„ en halvtime med Aysun Yazici. TV 2-journalisten har tyrkisk opprinnelse. Hun har skrevet om hvordan kvinnene pĂ„ Gaza opplever mensen og mangelen pĂ„ hygieneprodukter i krig. Yazici fortalte ogsĂ„ hvordan hennes bakgrunn gjĂžr at hun fĂ„r en annen tilgang til enkelte kilder enn det jeg ville fĂ„tt. Dette mangfoldet trenger Medie-Norge! Det gjĂžr oss bedre! At Medienettverket favner bĂ„de fagligheten og fĂžlelsene i de utfordringene kvinnelige ledere stĂ„r i, gjĂžr at jeg har meldt meg inn igjen. Jeg skal betale min kontingent med glede. âââââââââââââââ- Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til Ă„ skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.