Musikalsk mordgÄte blir TV-serie: Hvem drepte Mozart?
Det gÄr en (Mozart) kule varmt i en pÄkostet TV-versjon av «Amadeus», storfilmen som vant hele Ätte Oscar.
Kortversjonen
Les ogsÄ
«Rock me, Amadeus»
Slik hylles filmlegenden Milos Forman
Hva gjÞr du nÄ, «Portveien 2»-Terje?
- Tror noe eller noen veileder meg
Lytt til saken
Miniserien blÄser nytt liv i pÄstanden om at Wolfgang Amadeus Mozart ble myrdet, bare 35 Är gammel.
Den angivelige gjerningsmannen var keiser Josefs mektige hoffkomponist Antonio Salieri.
I serien â basert pĂ„ MiloĆĄ Formans biografiske musikkdrama âfremstilles han av Paul Bettany («Dogville»), mens «White Lotus»-stjernen Will Sharpe innehar tittelrollen.
Produksjonen karakteriseres som «et kjempelÞft» av strÞmmetjenesten SkyShowtime.
Rivaliseringen mellom Mozart og Salieri er opplest og vedtatt som en historisk sannhet. Men den hviler pÄ et anekdotisk premiss om at Salieri i et forvirret Þyeblikk mot slutten av livet skal ha tilstÄtt drapet.
En innrÞmmelse som ettertiden har tolket pÄ ulikt vis:
Salieris elev, Beethoven, mente at tilstÄelsen mÄtte forstÄs bokstavelig. Andre avviste den som gal manns snakk, fordi komponisten pÄ angjeldende tidspunkt var omtÄket av sykdom.
En tredje skole har tolket skriftemÄlet i overfÞrt betydning; at Salieri fremstilte seg som Mozarts fortrolige mens han samtidig brukte sin innflytelse til Ä forhindre at det unge geniet fikk skapt og oppfÞrt nye verker.
AltsÄ at Salieri indirekte fikk tynt Mozart for krefter, skaperevner og til slutt liv.
Antonio Salieri (1750â1825) var en italienskfĂždt komponist og dirigent som gjorde karriere i Wien og ble en av sin tids mest innflytelsesrike musikkpersonligheter. Han kom som ung til Habsburg-hovedstaden og steg raskt i gradene ved hoffet.
Salieri skrev sÊrlig operaer, men ogsÄ kirkemusikk og instrumentalverker, og ble kjent for solid hÄndverk, dramatiske instinkter og sikker stilforstÄelse i den klassiske epoken.
I 1788 ble han keiserlig kapellmester (Hofkapellmeister), en topposisjon i Wiens musikkliv, og han underviste en rekke fremtidige storheter: blant dem Ludwig van Beethoven, Franz Schubert og Franz Liszt.
Salieri var lenge hĂžyt respektert, men ettertiden har ofte sett ham gjennom myten om et fiendtlig forhold til Mozart â en forestilling som sĂŠrlig ble popularisert gjennom teaterstykket og filmen Amadeus. Forskning gir ikke grunnlag for et slikt karikert rivalbilde; Salieri var fĂžrst og fremst en sentral administrator, lĂŠrer og komponist i Wien.
I TV-giganten Skys storsatsing i fem deler skrus volumet opp pĂ„ alle disse mytene. Fortellingen om Mozart er brolagt med pudderparykker og prostituerte, prestekrager og partiturer â samt nye trĂ„der av skamlĂžs fiksjon, spunnet rundt en historie som allerede er tungt marinert i fri diktning.
Serien er skrevet av «Black Doves»-skaperen Joe Barton, og i likhet med Formans film bygger den pÄ Peter Schaffers skuespill fra 1979.
Utgangspunktet er kjent: 25 Ă„r gamle Wolfgang Amadeus Mozart ankommer Wien for Ă„ skape sitt eget liv, fri fra den strenge faren Leopold og rollen som omreisende vidunderbarn.
Der mĂžter han sangeren Constanze Weber, som snart blir bĂ„de muse og ektefelle â og billetten inn til hoffkomponisten Antonio Salieri, mannen som kontrollerer lydsporet til Josef II, konge av Tyskland og keiser av det tysk-romerske rike.
Wolfgang Amadeus Mozart (1756â1791) var en Ăžsterriksk komponist og pianist, regnet blant de aller stĂžrste i musikkhistorien. Han ble fĂždt i Salzburg og viste tidlig et ekstraordinĂŠrt talent, sterkt stĂžttet og organisert av faren Leopold Mozart. Allerede som barn turnerte han ved Europas hoff og imponerte med bĂ„de klaverspill og komposisjoner. Som voksen virket han i perioder ved erkebiskopens hoff i Salzburg, fĂžr han slo seg ned i Wien som frilansmusiker â en uvanlig og risikabel rolle i en tid dominert av faste ansettelser.
Mozart skrev i de fleste sjangre: opera (blant annet Figaros bryllup, Don Giovanni og TrylleflĂžyten), symfonier, konserter, kammermusikk og kirkemusikk. Han kombinerte teknisk eleganse med dramatisk nerve og en sjeldent melodisk oppfinnsomhet. Han dĂžde bare 35 Ă„r gammel i Wien, og ble etter sin dĂžd et ikon for den klassiske musikkens idealer.
Fortellingen rammes inn av en aldrende, dypt ulykkelig Salieri. Forpint av misunnelse, yrkesstolthet og religiÞse nevroser, forsÞker han Ä ta livet av seg ved Ä hoppe ut av vinduet. PÄ dÞdsleiet «tilstÄr» han at han har brukt hele sitt voksne liv pÄ Ä sabotere Mozart.
Dermed er tonen satt:
Dette er ikke en faktadrevet BBC-dokumentar om klassisk musikk, men en gotisk bekjennelse om sjalusi, famlende gudstro og kunstnerisk selvhat.
Sky-serien stÄr pÄ skuldrene av flere forgjengere: FÞrst skrev Aleksandr Pusjkin sitt drama «Mozart og Salieri» i 1830, der Salieri heller gift i vinglasset til rivalen. Senere gjorde Rimskij-Korsakov forelegget til opera.
I 1979 tok den britiske dramatikeren Peter Shaffer stafettpinnen videre, og formet historien til et psykologisk kammerspill om middelmÄdighet og guddommelig begavelse.
Teaterstykket ble en sensasjon i London og pÄ Broadway, og i 1984 kom Miloƥ Formans spillefilm..
Siden den gang har Tom Hulces hysteriske gurglelatter og F. Murray Abrahams eksalterte ansikt i nĂŠrbilde definert forholdet mellom Mozart og Salieri for flere generasjoner.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Forestillingen ble satt opp i Norge av Toralv Maurstad pÄ Nationaltheatret allerede i 1980, med Ole-JÞrgen Nilsen (Salieri) og Svein Sturla Hungnes (Mozart), og har siden blitt spilt pÄ seks norske scener. Siste gang sÄ sent som i 2023.
I 2001 gjorde TrÞndelag Teater og Oslo Nye Teater en samarbeidsproduksjon med Terje StrÞmdahl som Salieri. For sin fremstilling av den plagede komponisten mottok han Heddaprisen for «sÊrlig fremragende sceneprestasjon».
Stykket, i regi av Carl JÞrgen KiÞnig, ble ogsÄ Anders Baasmo Christiansens sceniske gjennombrudd i tittelrollen som Mozart. Forestillingen fikk terningkast seks her i VG.
Joe Bartons «Amadeus» hadde verdenspremiere forrige uke pĂ„ den italienske prestisjefestivalen Noir â et mĂžtested for krim, klassisk kultur og nye trender innen film og litteratur.
Der Formans film ga oss en fnisete, infantil 1700-talls Mozart og en noe ensporet Salieri, kliner Barton til med punkenergisk prestisje-TV anno 2025.
Serien hopper uanstrengt mellom konsertsal, keiserpalass og bordell, og lar det unge geniet tĂžyleslĂžst ta for seg av bordets og sengens gleder.
I Ă©n scene har Mozart sex med en prinsesse han egentlig skal lĂŠre Ă„ spille piano. I en annen hyrer Salieri en prostituert til Ă„ daske ham under akten, som terapi, vel Ă„ merke, mot selvhatet.
Og midt i det hele: Fru Mozart, som dropper premieren pĂ„ ektemannens storverk, «Figaros bryllup», for Ă„ ha seg med hans elev, Franz Xaver SĂŒssmayr, i en kirke.
Ryktene om et forhold mellom Constanze og SĂŒssmayr er ikke helt nye; han fikk faktisk jobben med Ă„ fullfĂžre Mozarts uferdige dĂždsmesse, «Requiem», og sĂžnnen hennes endte opp med samme fornavn som komponisten.
Men kopulering pÄ kirkegulv under ektemannens stÞrste triumf finnes kun i TV-manuset. Historikere har aldri funnet belegg for hverken det, eller for at Salieri brukte Mozart som musikalsk blodbank pÄ dÞdsleiet.
Seriens Constanze (Gabrielle Creevy) er for Þvrig alt annet enn den fjompete figuren mange vil huske fra filmen. Hun er smart, jordnÊr og fungerer mer som moralsk kompass enn komisk innslag, selv om Barton altsÄ lar henne ta noen sidesprang pÄ veien.
*SĂ„ â det store spĂžrsmĂ„let: Ble Mozart forgiftet av Salieri? *
Svaret er stadig et ganske sannsynlig (og kjedelig) «nei». Mozart dÞde antagelig av nyrebetennelse utlÞst av en feilbehandlet streptokokkinfeksjon.
Kombinert med langvarig overarbeid og et kosthold preget av mer flytende fĂžde enn sunt er, led han et smertefullt sykeleie fĂžr han gikk bort, 35 Ă„r gammel.
Hvis noen drepte Wolfgang Amadeus Mozart, var det ham selv.
Rivalisering mellom de to samtidige komponistene fantes nok, men virkelighetens Salieri dirigerte jevnlig Mozarts verk, og tok etter hans dĂžd sĂžnnen, Franz Xaver, som sin elev.
SĂ„ mye for forestillingen om «middelmĂ„dighetens skytshelgen», som Salieri â i filmen â kaller seg selv. Likevel er det nettopp den rollen Shaffer (og nĂ„ Barton) tviholder pĂ„: mannen som har fĂ„tt nok talent til Ă„ forstĂ„ at han aldri vil bli Mozart.
Peter Shaffer sa selv at han «helt Ă„penlyst gjorde krav pĂ„ historiefortellerens lisens til Ă„ pynte pĂ„ sannheten» â sĂ„ lenge det grep publikum og tydeliggjorde konflikten.
Barton fÞlger samme partitur: Han ofrer et noenlunde kjent faktagrunnlag pÄ sjalusiens alter for Ä bygge opp under et tydelig tema om frykten for Ä vÊre middelmÄdig.
Resultatet er en serie som beveger seg i hĂžyt tempo gjennom de klassiske stoppestedene i Mozarts liv.
Alt iscenesatt og filmet i Budapest med nok gull, flÞyel og stearinlys til Ä holde NRKs kostymeavdeling vÄken om natten.
«Amadeus» fÄr premiere i Norge pÄ Sky Showtime 2. januar.
- En ny TV-serie, «Amadeus», puster liv i teorien om at Mozart ble myrdet.
- Serien fĂžlger rivaliseringen mellom Mozart, spilt av Will Sharpe, og Salieri, spilt av Paul Bettany.
- Historien utforsker myter og dramatikk, med rikelig av fiksjon og gotisk bekjennelse.
- «Amadeus» har premiere pÄ Sky Showtime 2. januar.