Herold

For en norsklærer betyr seinhøsten retting og vurdering av hel- og halvdagsprøver. Og de heldige elevene som går i 10. klasse, skal i tillegg få egen halvårsvurdering i sidemål. For cirka 90 prosent av elevene vil det si nynorsk.

Ligner mer og mer

Forskjellige steder

Modernisering

Helt siden likestillingsvedtaket i 1885 har norske skoleelever lært begge målformer i norsktimene. Egentlig var tanken at de to konkurrerende grammatikkene en gang i framtiden skulle smelte sammen til én, men etter mye motstand, bokbål, og språkdebatt endte språkrådet med å offisielt skrinlegge målsettingen i 2005. Vi har to språk i Norge, «og aldri skal de møtes» for å sitere Rudyard Kipling.

Selv om mange hevder at de ikke forstår nynorsk, er det likevel slik at nynorsken gjennom årenes løp har nærmet seg bokmålet. Leser man Aasen eller Garborg i original språkdrakt kan det nok by på utfordringer, men faktum er at dagens versjoner av henholdsvis nynorsk og bokmål er så like at det byr på få utfordringer å lese det. Ofte er det mere viljen det står på enn noe annet. Og hvor kommer så denne uviljen fra? Kan det tenkes at ungdommen ikke er så umodne og tanketomme som mange later til å tro? Min erfaring er at ungdommen synes at norsk er interessant fag. Vi jobber med ulike former for tekster, språkhistorie og dialekter, retorikk og debatteknikk. Ungdommen har spennende tanker og refleksjoner omkring eget og andres språk. Å skylde på ungdommen når de er skeptiske til å lære å skrive nynorsk blir feil.

Da er det kanskje norsklærerens feil da? Læreren klarer ikke å motivere elevene. Kanskje læreren endog projiserer sin egen skepsis for elevene sine? Jeg tror ikke det er tilfelle. Jeg har aldri møtt en norsklærer som kvier seg for å legge opp nynorsktekster. Aldri møtt en norsklærer som ikke liker å tegne opp bøyingsmønstre på tavla, arrangere verbbøyingsstafetter, spille nynorskscrabble og whatnot.

Kanskje vi ganske enkelt skal innse at Norge i 1885 og 2025 er to ganske forskjellige steder. Vi har andre utfordringer i dag enn vi hadde for 140 år siden. Vi har elever fra alle verdensdeler, en helt annen skriftkultur, og et samfunn som stiller helt andre krav til fremtidens generasjoner. Norskfaget har vokst i omfang, kompetansemålene er bredere og mer komplekse.

Nynorsk lese- og skrivekompetanse bør selvsagt også fremdeles være sentrale i læreplanene, men tiden har løpt fra egen eksamen og karakter i sidemål.

Til syvende og sist handler dette ikke om å avskaffe nynorsk, men om å modernisere norskfaget. Nynorsk står sterkt som kulturbærer, litteraturspråk og uttrykk for en rik språk­tradisjon. Det fortjener respekt – ikke tvang. Å fjerne sidemålskarakteren er ikke et angrep på nynorsk, men en anerkjennelse av at skolen i 2025 må prioritere helhetlig språkkompetanse framfor kunstige skiller. Elevene våre trenger gode språkbrukere, ikke ekstra prøver. Det er på tide å skrote sidemålskarakteren.