Herold

I valgkampen brukte Arbeiderpartiet en mulig statsminister Listhaug som skremmebilde. I dag fører de politikken hennes. Hvem var det egentlig som vant valget?

Knefall for Frp

Alle taper

Det er kommet en ny og mørkere linje i Arbeiderparti-regjeringens asylpolitikk. Opprettelse av asylsenter i tredjeland. Mulighet til å utvise, der det er «konkrete holdepunkter for at personen kan begå kriminalitet eller utgjøre en trussel». Uansett om logoen du klistrer på politikken er en rose eller et eple, er det iskaldt, kynisk og usolidarisk. Og politikken utfordrer asylretten, FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene.

Idéen om asylsenter i tredjeland er ikke ny. I flere land har domstoler sagt tydelig nei til dette allerede. Asyl er en rettighet, og man kan ikke sende mennesker på flukt til land der deres rettigheter og sikkerhet ikke kan garanteres. Dette er ikke nytenking. Det er ikke noe oppgjør. Det er gamle idéer som trekkes ut av mørket, og et knefall for Frp.

Samtidig som rekordmange mennesker er på flukt, trekker Ap-regjeringa opp stigen og bygger murer mot verden. Det er det stikk motsatte av det vi trenger nå. Og det bidrar til å undergrave systemet som kunne sørget for at Europa håndterte flyktningkrisa sammen, istedenfor hver for oss.

Arbeiderpartiet har med et byks kastet solidariteten, en grunnpilar i venstresidas verdigrunnlag, i veikanten. Jeg håper at de klarer å finne tilbake til den. Uten solidaritet og menneskerettigheter som styrende verdier blir vi et fryktelig lite land. Det taper vi alle på.

Det finnes heldigvis partier som står støtt i forsvaret for menneskerettighetene og solidariteten. Jeg er glad for å være med i et av dem.