Herold

Krav om områderegulering har i mange kommuner blitt et standardgrep når større utbyggingsområder skal utvikles. Intensjonen er god: å sikre helhet, kvalitet og forutsigbarhet.

Flere verktøy

Forutsigbarhet

Ikke automatisk

Likevel bør vi stille spørsmålet om områderegulering alltid er det riktige – eller mest effektive – virkemiddelet.

Når Sp bekymrer seg for manglende finansiering av områdereguleringer for Fetsund og Sørumsand i kommunebudsjettet, mener jeg bekymringen er uberettiget. Som jeg også presiserte i debatten i kommunestyret flere ganger forrige uke.

Hva med Fetsund og Sørumsand?

Erfaringer fra blant annet Trondheim og Bergen viser at kommunene har flere verktøy i verktøykassen. I Trondheim er det vedtatt et eget kvalitetsprogram for Nyhavna, kombinert med detaljerte kvalitetsbestemmelser i kommuneplanens arealdel. Disse stiller konkrete krav til uteoppholdsareal, solforhold, tilgjengelighet, byrom og sammenhenger i området. Resultatet er tydelige rammer for kvalitet og gjennomføring – uten at all utvikling må avvente en full områderegulering.

Bergen har på sin side tatt i bruk formelle kravspesifikasjoner og sjekklister for reguleringsplanforslag, sammen med arkitektur- og byformingsstrategier som angir prinsipper for arkitektonisk kvalitet, universell utforming og byrom. Disse dokumentene brukes aktivt i planbehandlingen og gir kommunen styring over kvalitet og helhet, også der områderegulering ikke er valgt som første grep.

Felles for disse tilnærmingene er at kommunen flytter mer av styringen «oppstrøms» – til kommuneplanen og tilhørende vedlegg. Klare kvalitetskrav, rekkefølgeprinsipper og forventninger til dokumentasjon gir forutsigbarhet for både kommune, utbyggere og innbyggere. Samtidig kan planprosessene bli mer fleksible og mindre tidkrevende enn ved omfattende områdereguleringer.

Nå skal vi straks i gang med behandling av kommuneplanens arealdel og planbestemmelser i Lillestrøm.

Og det er her vi kan og skal løse floken med områdereguleringene i Fetsund og Sørumsand, nettopp fordi det allerede ligger mye godt forarbeid til grunn. Venstre ønsker nemlig å erstatte krav om områderegulering for disse to stedene med kvalitetskrav i kommuneplanen, slik nettopp Bergen og Trondheim har gjort med hell.

Dette betyr ikke at områderegulering som grep nødvendigvis er overflødig. I mange komplekse områder vil den fortsatt være riktig og nødvendig. Men praksis fra storbykommuner viser at kravet ikke bør være automatisk. Ved å bruke kommuneplanen mer aktivt – gjennom tydelige kvalitetskrav, prinsipper og gjennomføringsbestemmelser – kan kommunene sikre kvalitet og helhet, samtidig som de åpner for mer smidige og tilpassede planprosesser.

Spørsmålet er derfor ikke om vi skal planlegge helhetlig, men hvordan. Kanskje bør flere kommuner våge å gjøre andre grep enn å kreve områderegulering hver gang.