Herold

Maiken Bjørkan har vært med å bygge opp et forskningsmiljø i Rana. Det neste de skal finne svar på er hvor plasten i Ranfjorden kommer fra.

Det var egentlig danser hun skulle bli, men så røk knærne. Da måtte hun finne noe annet å brenne for. Da hun levde sammen med Maya-indianere i Mexico, så hun at de var feilernærte.

– Det ble tydelig for meg at jeg hadde lyst til å gjøre noe som er viktig for å hjelpe de som er fattige, ikke har nok mat, ikke har rett mat. Jeg lå i hengekøya og tenkte hva er det? De trenger proteiner, og fisk er proteiner. Da kan jeg jobbe med fiskeri, forteller Maiken Bjørkan.

Det endte med en doktorgrad ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø. I dag er hun forskningsleder og forsker 1 ved Nordlandsforskning i Mo i Rana.

Maiken Bjørkan er gjest i denne ukens Ke de går? Du kan høre hele episoden på Spotify, Apple Podcasts eller i Untold-appen.

Smartembed for Smartembed for https://omny.fm/shows/ke-de-g-r/maiken-bj-rkan

Det var ingen selvfølge at hun skulle flytte fra forskerjobb i universitetsbyen Tromsø til industribyen Mo i Rana, men slik ble det etter å ha blitt mor. Etter en liten periode i Rana Utvikling ble hun Nordlandsforsknings første ansatte på Helgeland. Her var hun alene den første tiden, men har nå fått rekruttere flere. Det skyldes ikke minst EU-prosjektet EmpowerUs, et nylig avsluttet prosjekt til 60 millioner kroner som Maiken Bjørkan har vært koordinator for.

– Vi har hatt seks kystsamfunn som har vært levende laboratorium, forteller Bjørkan og ramser opp Irland, Finland, Bulgaria, Spania og Kypros i tillegg til Norge, der Træna var lokalsamfunnet de så på.

– Det de har til felles alle de her seks kystregionene, er at de er veldig kritiske til dette plussordet "blå vekst". Det opplever de som en trussel. At det bare er en ny måte for at de store kommer til de små kystsamfunnene for å trekke ut ressursene. Om det er oppdrett, fiskeri, eller vindkraft eller hva det nå er, så vil de gjerne ha tilgang på naturressursene – og det er ikke noe gærent i det. Men hvordan kan du da få til at verdiskapninga også skjer lokalt? Så det har vært et nøkkelfokus for oss, hvordan kan du få til å beholde noe av verdiskapinga lokalt, forteller Bjørkan.

Nå når tre år og 60 millioner kroner er brukt, er det mange nye spennende forskningsprosjekter på gang som Bjørkan forteller om i podkastmøtet med nyhetsredaktør Kenneth Johan Gabrielsen - blant annet på plast i Ranfjorden.

– Det går på nanoplast, altså super... mindre enn mikroplast, i Ranfjorden. Sammen med Sintef Helgeland har vi søkt på et porosjekt der vi fokuserer kun på Ranfjorden i samarbeid med kommunen og mange aktører her. Så skal vi sjekke hvor de viktigste kildene til utslipp er. Hvor kommer nanoplasten fra? Og hva kan vi gjøre med det? forteller hun og forteller at de har fått tolv millioner kroner til prosjektet som skal bidra til å finne løsninger som gir mindre plast i fjorden.

– Det betyr kjempemye for meg, deg og ungene våre.

PUBLISERES 16/12 Maiken vil koble Mo i Rana mer på havet: – På et eller annet tidspunkt snudde vi ryggen til

Har du hørt de tidligere episodene i Rana Blad-podkasten Ke de går? Alle episodene kan høres på Spotify, Apple Podcasts og i Untold-appen.

Smartembed for https://omny.fm/shows/ke-de-g-r/marte-jacobsen-sland

Smartembed for https://omny.fm/shows/ke-de-g-r/budsjettspesial-25

Smartembed for https://omny.fm/shows/ke-de-g-r/stein-kyrre-ulstad

Smartembed for https://omny.fm/shows/ke-de-g-r/lena-elisabeth-nielsen

Smartembed for https://omny.fm/shows/ke-de-g-r/magnus-kibsgaard

Smartembed for https://omny.fm/shows/ke-de-g-r/mathilde-rundhaug-vister

Smartembed for https://omny.fm/shows/ke-de-g-r/ole-henrik-bj-rkmo-lifjell