Herold

Forfatter og journalist Billy Jacobsens biografi «Anna i Markvatnet. Hamsuns venninne som ble krigshelt» er blitt en imponerende skildring om hun som i Kirkebok Folda i 1883 ble innskrevet som Anna Petrine Karoline Pedersdatter. Historiene om Anne Pedersen som hun senere het, vil alltid være knyttet til vennskapet med Knut Hamsun og innsatsen som grenselos under krigen. Nå har vi fått en dypere innsikt om hvem denne kvinnen var.

Skildringen av den legendariske samekvinnen som forlot sin kofte og brukte mye av sitt liv på å hjelpe andre, skildres i overgangen mellom naturbruk og moderne tid i 1900-tallets Salten. At Billy Jacobsen behersker sin historieskriving viste han med den inkluderende, men samtidig kritiske biografi «Et liv i søk og kav» om visesangeren og arrangøren Jack Berntsen (1940-2010).

Første gang Jacobsen hørte om Anna i Markvatnet spurte han sin venn Hugo Johansen, – om han hadde hørt om henne? Om han hadde! Som barn var Hugo i en familie som over ti somre på femtitallet hadde sine to ukers ferieopphold hos Anna. Dermed var arbeidet i gang med å oppspore kildene fra losjerende, sambygdinger, flyktningloser til aviser og ukeblad rundt et menneske med et ukuelig livsmot. Og det uansett hvor mye sykdom, død, ulykker og fattigdom som den seige og lettbente kvinnen ble utfordret på. I et etterord kalt «sjanger og metode» presiserer Jacobsen at han er uenig med forfatteren Jan Kjærstads påstand; at det er «uunngåelig» å bruke fiksjonen i biografier. Litterære iscenesettelser kaller Billy Jacobsen i stedet for «sannsynliggjøringer».

Jacobsen er en forteller som behersker sine grep både for ettertanke og dramatikk. Når Jacobsen skriver om Annas bestefar, den legendariske lulesamiske bjørnejegeren Jo Rijas («Bjørne Jo) at «Jaktspydet hang i vedskjulet» tror vi på det uten en eksakt kilde.

Det samme gjelder når Anna er tjenestedame på Kråkmo gård og på tur i marka med den prominente Knut Hamsun. De møter samer med «et hav av reinsdyr». Anna kjenner sitt folk og slår av en prat på sitt lulesamiske språk. Hamsun holder seg på avstand, men etterpå er han nysgjerrig på hva som hadde blitt sagt. Dikteren som skulle skrive reindriftssamene ut av 1800-talls fortellingen om Nord-Saltens grøde. Anna fikk en helt spesiell tillit hos Hamsun, noe Jacobsen reflekterer slik: «Hamsun kan nok ha vært svak for Anna som forteller. Men også for måten hun forholdt seg til naturen på; all hennes væremåte. Anna var dus med rypesteggen. Hun takket bekken hun drakk av.»

I forhold til Anna Pedersen og hennes samiske opphav, er dette en identitet hun sjelden frontet i klesveien. Når hun i 1922 tar seg tjeneste på en gård i Trøndelag heter det at hun «kom ganske bykledd til Sparbu, i skoene fra Kjøpsvik – med ryggsekk og koffert.» Kommager går Anna med helt til hun på 1960-tallet bytter de ut med et par sorte Viking støvler kjøpt fra butikken på Vassmo.

I det samiske perspektivet gir Billy Jacobsen et nådeløst innblikk i den fornedrende skallemålingen rundt første verdenskrig og arrogansen fra norske myndigheter overfor samenes innsats som grenseloser under andre verdenskrig. I en rapport fra to norske tjenestemenn ved et flyktningmottak i Jokkmokk i mai 1945, het det om tysfjordsamene at deres bidrag var å regne som «tyveri og landssvik». Dette fordi samene skulle ha spist av maten som var ment for flyktningene, tatt seg betalt og ikke loset inn i Sverige.

Billy Jacobsens biografi «Anna i Markvatnet. Hamsuns venninne som ble krigshelt» skildrer et Nord Salten i forandring fra 1800-tallets reindrift, dårlig isolerte hus til motorbåter og busstrafikk. Når vinterstormene herjet som verst i lafteveggene på Markvatnet la Anna seg inn hos geitene og fant sin varme hos dyrene.

Boken rommer også skjebnen om da Anna møtte den store kjærligheten og hvordan det til slutt gikk med bruket i fjellheimen langs Markvatnet. Jacobsen skildrer sterke historier fra de rundt 150 krigsflyktningene som Anna i utfordrende terreng med mot, list og sikker navigering loset over til det nøytrale Sverige. Og fikk hun noensinne sin anerkjennelse? Fortellingene er for gode til å røpes her. Noen skjønnhetsfeil finnes i Jacobsens bok og det kan savnes tidslinje og kart. Den som får ho «Anna i Markvatnet» under juletreet har mange gode lesestunder i vente.

Bok. «Anna i Markvatnet. Hamsuns venninne som ble krigshelt» av Billy Jacobsen. 263 sider. Orkana Forlag. 2025

**