Herold

Arbeiderpartiet seiler under falskt flagg når de hevder at de ønsker at det skal bo folk langs kysten i de nordligste fylkene.

Logiske brister som perler på en snor

Dette mener Industri og Næringspartiet (INP)

Den tredje desember i år brukte Bård Ludvig Thorheim fra Høyre Stortingets spørretime til å be fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss fra Arbeiderpartiet om å redegjøre for kriteriene og hvordan tildelinger av snekrabbekvoter ble til.

Thorheim ville ha svar på hvordan det er mulig at et fartøy som de siste årene bare har fisket noen kilo reker kunne sikre seg snekrabbekvote til en verdi til opp mot 200 millioner kroner. Han ba også ha svar på hvordan det er mulig at fartøy som tidligere har fisket snekrabbekvoter, men som ikke trengte å oppgradere fartøyet, ikke fikk kvoter. Til sammenlikning ble det tildelt kvoter for de som «oppdaterte» gamle båter for 7 millioner kroner. Deretter kunne kvotene selges for mellom 100–200 millioner kroner uten å ha vært tatt i bruk. Og Bård lurte på om Næss med dagens kunnskaper ville ha gjennomført lukkingen på samme måte med de samme kriteriene?

Ved å begrenset antallet til 30 konsesjoner hevder fiskeriministeren at formålet med Deltakerloven er ivaretatt. Dette for at lukking av snekrabbefisket vil bidra til større forutsigbarhet slik at en kan investere i og utvikle dette fisket. Næss påsto også at: «Det vil igjen bidra til arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene». Hun hevdet at ved å begrense antallet til 30 konsesjoner ble formålet med Deltakerloven ivaretatt.

Ved å tillate at kvotespekulanter kunne bruke 7 millioner kroner for å «klargjøre» fartøy til snekrabbefiske kunne de umiddelbart selge kvotene og samtidig innkassere mellom 150–200 millioner kroner. Det er betimelig å forvente at fiskeriministeren forklarer hvordan dette bidrar til arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene.

Ved å sikre pensjonen til kvotespekulantene har Arbeiderpartiet påført de som eventuelt på et senere tidspunkt skal inn i dette fisket en ekstra utgift på 200 millioner kroner. Det vil være på sin plass at Næss forklarer hva som er bærekraftig med at fiskerne skal betjene ekstra utgifter på 200 millioner kroner på lån og avdrag når de fisker på en begrenset ressurs. Hvem andre enn kvotespekulantene, bankene og den norske stat tjener på dette?

Hvordan i all verden er det mulig å påstå at det å gjøre snekrabbekvotene til spekulasjonsobjekter sikrer bosetting og arbeidsplasser langs kysten? Kan fiskeriministeren vise til tall som underbygger påstandene? Riksrevisjonen har påpekt at økte kvotepriser har hatt negative konsekvenser for rekrutteringen til fiskeryrket, fordi det har ført til økte etableringsbarrierer i lukket gruppe. De nordligste fylkene tappes for ressurser.

Kvoter skal ikke kjøpes eller selges som en handelsvarer, men forvaltes i samsvar med prinsippene for fellesskapets beste. Kvotene må derfor behandles som en tillatelse, og ikke en omsettelig eiendel, og utenlandsk eierskap skal begrenses.

De første strukturkvotene som går ut i 2026 følger samme hjemfallsretten til gruppekvoten de ordinært tilhørte. INP vil Grunnlovfeste at våre marine ressurser forvaltes på en måte som legger til rette for bærekraft, sysselsetting og bosetting langs hele kysten. Arbeiderpartiet er imot dette.

Våre forslag til løsninger vil kunne bidra til å snu fraflyttingen fra våre kystsamfunn i nord. Aps tiltak om gratis barnehage er nytteløse uten primærnæringen. Våre kystsamfunn er bygget på inntektene fra fiskeri.

Arbeiderpartiet seiler under falskt flagg når de hevder at de ønsker at det skal bo folk langs kysten i de nordligste fylkene. De fører en politikk hvor bankene og noen få enkeltpersoner skal få berike seg på våre felles ressurser samtidig som kysten avfolkes.

Aps fokus er høyest mulige eksporttall slik at inntektene fra fiskerinæringen også i fremtiden skal bidra til det gode liv rundt Oslogryta.

Johnny Olaussen og Sverre K Thomassen (Alta) og Lars Mikael Olsen (Hammerfest), fiskeripolitiske talspersoner, INP