Herold

Rådene er anbefalinger - ikke plikter, ikke instrukser, og ikke juridiske krav.

Det offentlige skal ivareta alle barn og unge. Alle barn og unge er forskjellige. Alle barn og unge inkluderer barn og unge med forskjellige kjønnsidentiteter, også transpersoner og ikke-binære personer. Dette er ikke nye grupper, men grupper som lenge har vært utsatt for diskriminering.

*Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet *(Bufdir) har utarbeidet «råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte». Formålet med rådene er enkelt, at offentlige tjenester som skole, barnevern, NAV og helsetjenestene møter alle med respekt og åpenhet.

Rådene fra Bufdir er:

*Rådene er ikke radikale, *de er profesjonsetikk i praksis. Det er råd som ansatte tar inn i egen praksis etter sitt profesjonelle skjønn.

Som lærer selv tar jeg særlig for meg skolen. Pedagoger og fagarbeidere i skolen skal møte alle elever med respekt, en inkluderende væremåte, og et inkluderende språk. Det inkluderer å omtale barn og unge med navnet og pronomen de ønsker at skal brukes om dem. Det er en del av å skape et trygt og godt skolemiljø, slik opplæringsloven krever. Rådene og debatten om dem kommer som en bevisstgjøring om at språk har makt til å inkludere, men dessverre også ekskludere.

Lovverket er klart. Alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. Alle har et vern mot diskriminering. Samt at kjønnsidentitet og kjønnsutrykk eksplisitt er nevnt og beskyttet i likestillings- og diskrimineringsloven.

Flertallet i Finnmark fylkesting har sendt inn et høringssvar i saken. Flertallets uttalelse bygger på en feil framstilling av hva rådene faktisk innebærer. Med sitt høringssvar, støttet av Nordkallotfolket, Høyre og FrP, risikerer de å skape et inntrykk av at ikke alle barn skal møtes med samme inkluderende praksis. Retorikken som brukes stammer fra en importert kulturkrig som feilaktig fremstiller inkluderende språk som et angrep på ytringsfriheten. Partiene Ap, SV, Rødt, MDG, Venstre og Samelista, som stemte mot høringssvaret, viser tydelig hvem som setter barns trygghet først.

*Når et barn eller en ungdom *viser en offentlig ansatt den tilliten det er å dele tanker om egen kjønnsidentitet, finnes det ingen automatikk i at foresatte informeres. Det er en juridisk og faglig vurdering som allerede reguleres av lovverket om taushetsplikt, informasjonsplikt og foreldrerett, ikke av rådene fra Bufdir.

Råd og veiledning for hvordan offentlige ansatte best mulig kan vise respekt og inkludere en utsatt gruppe blir visst for drøy kost for enkelte. Rådene er anbefalinger, ikke plikter, ikke instrukser, og ikke juridiske krav. Det er altså snakk om råd, ikke de ti bud.

Morten Simensen Haldorsen, lærer og lokalpolitiker (Ap), Alta

1. Stol på din egen kompetanse
2. Øk kunnskapen din
3. Vær bevisst at transpersoner opplever mer diskriminering
4. Bruk nøytralt språk
5. Vis hensyn når du spør
6. Still åpne spørsmål
7. Ta bare opp relevante temaer
8. Bruk riktig navn og pronomen
9. Vær åpen for å tilpasse språket ditt
10. Skap et trygt miljø