Herold

Vi vil peke på tre forhold byrådet bør prioritere når de nå utarbeider det endelige forslaget til bydelsgrenser.

Geografi er for svakt utredet

Tidligere innflytelse og flere oppgaver

Større bydeler kan styrke fagmiljøene, men svekke lokaldemokratiet

Reformen er en av de mest omfattende endringene i Oslo kommune på mange år, og den vil påvirke lokaldemokratiet og byutviklingen i tiår framover.

Bydelsreformen består av to hovedgrep: å tegne et nytt bydelskart og å revidere oppgavefordelingen mellom kommunen sentralt og bydelene.

Forslaget til ny geografisk inndeling fremstår imidlertid svært mangelfullt utredet. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å se hvilke faglige vurderinger som ligger bak de foreslåtte grensene.

Enkelte alternativer, som å splitte Groruddalen i to langsgående «korridorer», vil etter vår oppfatning gi lite naturlige bo- og nærmiljøenheter. Siden bydelene har et sentralt ansvar for lokal steds- og samfunnsutvikling, bør inndelingen så langt som mulig følge reelle områdegrenser i byen.

En egen, grundigere utredning av bydelsinndelingen bør derfor gjennomføres før bystyret fatter vedtak.

Ett av reformens uttalte mål er å gi «økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene». Det forutsetter både tydeligere ansvar og reell påvirkning i plan- og arealsaker. Her er tre grep vi mener er nødvendige for å nå målet:

Forslaget om å overføre ansvar for drift og utvikling av parker, plasser og grøntområder er viktig, men utilstrekkelig. For å styrke bydelenes rolle som lokale samfunnsutviklere, bør også oppgaver fra eksempelvis Kulturetaten og Bymiljøetaten vurderes delegert.

I dag kommer bydelene som høringsinstans sent inn i løpet, etter at viktige premisser allerede er fastlagt – fra kommuneplannivå til planprogrammer og detaljreguleringer. Særlig ser vi at detaljreguleringene konkretiserer overordnede føringer uten at berørte bydeler har vært involvert.

Bydelenes lokalkunnskap og beboerkontakt bør få langt større vekt, og de bør få et tydeligere ansvar for medvirkning etter plan- og bygningsloven. Dette vil gi mer treffsikre og tillitsbyggende medvirkningsprosesser.

Bydeler med områdesatsinger har vist hvor viktig det er å ha egne seksjoner og stillinger for samfunnsutvikling og nærmiljøkontakt. Hvis reformen skal fungere etter hensikten, bør alle bydeler få krav om og ressurser til å bygge opp tilsvarende kompetanse – uten at dette skjer på bekostning av andre tjenester.

Sammenslåingene kan gi mer robuste fagmiljøer og bedre tjenestekvalitet. Samtidig innebærer større bydeler at både politisk og administrativ ledelse får et langt bredere elektorat å forholde seg til.

Avstanden mellom innbyggerne og de folkevalgte vil potensielt øke, og dermed er det en risiko for lavere lokalt engasjement. Dette står i direkte spenning til reformens mål om å styrke lokaldemokratiet.

På den positive siden kan bydelene fremstå som mer relevante for innbyggerne dersom de faktisk får flere oppgaver - og bydelspolitikere får større innflytelse.

Nettopp derfor er det helt avgjørende med en kunnskapsbasert reform, for at den nye oppgavefordelingen klarer å balansere disse hensynene. Kun på den måten kan man sikre at reformen bidrar til å styrke tjenesteproduksjonen og lokalsamfunnsutviklingen uten å svekke lokaldemokratiet.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Ikke del sentrum i to

Bydelene skal få mer makt, folk og penger

En bydelsreform med bismak

Problemene løses ikke ved å viske ut gamle bydelsgrenser og lage nye