Utlending + julebord = les dette
Plus
Det fÞrste Äret mitt i Norge var ganske tÞft. Jeg var mye alene, det var mÞrkt hele tiden, og norsken min fra voksenopplÊringa hang sÄnn halvveis sammen.
Tursekk pÄ fest
Voksenadopsjon
(Telemarksavisa): Ikke akkurat noen drĂžmmestart.
Ă ret etter fikk jeg en jobb â og med det min fĂžrste julebord-invitasjon.
Jeg drikker ikke, sÄ jeg tenkte bare: «Ok, dette blir sikkert rolig.»
Det ble det ikke.
Det fÞrste jeg reagerte pÄ, var at alle kom med smÄ ryggsekker. Jeg trodde seriÞst at nordmenn var sÄ glade i friluft at de tok med tursekk pÄ fest.
Kvelden startet pent, men etter hvert gikk det fra «hei» til «bestevenner for livet» pÄ ti minutter.
Jeg var edru, sÄ jeg fikk med meg alt i saktefilm.
Norsken min prĂžvde Ă„ holde fĂžlge, men ga ganske fort opp. Og jeg?
Jeg tror aldri jeg har skĂ„lt sĂ„ mye i hele mitt liv â med brus, vann, kaffe ⊠hva som enn var i glasset. Armene mine fikk mer trening enn pĂ„ treningssenteret.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=70553
Men vet du hva?
Jeg ble mÞtt av sÄ mye varme, latter, klemmer og god stemning at jeg et Þyeblikk trodde noen skulle adoptere meg som voksen. Jeg tenkte: «YES! Jeg har funnet gjengen min!».
*Og sÄ kom mandagen. *
Total stillhet. Ingen Þyekontakt. Ingen «takk for sist». Hele gjengen bare ignorerte meg.
Da lĂŠrte jeg min fĂžrste julebordregel:
Det som skjer pÄ julebord ⊠blir pÄ julebord. Selv nÄr du husker alt.
*Til alle utlendinger som skal pÄ sitt fÞrste julebord i Är: *Slapp av. Dette er helt vanlig.
Nordmenn trenger litt tid fĂžr de tiner.
Men nÄr de fÞrst gjÞr det, fÄr du venner som faktisk varer.
God jul!
Debatt nyhetsbrev