Herold

Skolebehovsplanen svarer på utfordringene Osloskolen står i. Å sende planen tilbake er fullstendig uansvarlig.

Grundig og åpen prosess

Klasseromsstørrelse og de «6000 plassene»

For fremtiden

Jorunn Folkvord (Rødt), politisk redaktør Eirik Mosveen og jeg er grunnleggende uenige om skolebehovsplanen. Det er helt legitimt. Men som byråd har jeg ansvar for å korrigere når premissene for debatten ikke stemmer.

De som fulgte med på Oslopolitikken for om lag ti år siden, husker kanskje at Oslo var Europas raskest voksende hovedstad. Fra 2007 til 2015 økte innbyggertallet i Oslo med nesten 125.000. Det er mer enn befolkningen i Kristiansand. På det mest hektiske ble skolekapasiteten utvidet med nesten to klasserom i uka. Sånn er det ikke lenger.

Frem mot 2028 vil blir det nesten 3000 færre elever i barne- og ungdomsskolen i Oslo. I videregående skole er situasjonen motsatt: klasserommene er smekkfulle og vi mangler fysisk plass til elevene våre.

Samtidig øker behovet for spesialpedagogiske tilbud. Bare i år fikk 51 prosent av de elevene med størst behov for tilrettelegging i skolen avslag på plass ved spesialskoler og spesialavdelinger.

Skolebehovsplanen svarer på disse utfordringene. Vi utnytter de skolebyggene vi har bedre, og vi gir et bedre tilbud til de elevene Oslo faktisk har. Å utsette problemene ytterligere ved å sende planen tilbake er fullstendig uansvarlig.

Jeg tviler på at tidligere skolebehovsplaner har vært like grundige som denne. Utdanningsetaten har lagt fram et omfattende faglig grunnlag. I tillegg har byrådet og de borgerlige partiene fått innspill i egne møter med skoler, foreldregrupper og andre engasjerte.

Mosveen har rett i én ting: Det var sterke følelser på Trosterud da bystyrepartiene la frem enigheten om skolebehovsplanen. Det er en styrke ved prosessen at forslag er endret underveis i møte med kunnskap og innspill.

Noen skulle ønske at resultatet ble annerledes og er skuffet, det skal vi ha respekt for. Bak hvert forslag om endring i skolestrukturen står det krevende avveininger. Når vi har ansvaret for helheten i byen, må vi ta vanskelige valg. Det kalles ansvarlig styring.

Utdanningsetatens utkast til skolebehovsplan fra mars hadde besparelser på nærmere 20 milliarder. Byrådets plan hadde besparelser på 16-18 milliarder. Med enigheten mellom Høyre, Venstre, Frp og KrF ligger den beregnede besparelsen på i underkant av 10 milliarder kroner, grovt beregnet.

Her buer de mot utdanningsbyråden

Folkvord forsøker å få det til å se ut som om UDE og byrådet tror at det er plass til 30 elever i alle klasserom og at vi har regnet med mer plass i skolene våre enn det egentlig er. Det er ikke riktig. Noen klasserom har kapasitet til 26 elever, noen til 28, og noen til 30. Dette vet både Utdanningsetaten og jeg, og det er lagt til grunn når vi planlegger kapasiteten fremover.

Vi må samtidig rydde opp i begrepet «6000 plasser». Dette tallet handler ikke om eksisterende plasser, men om planlagt overkapasitet. Når vi sier at den gamle planen la opp til omtrent 6000 plasser mer enn behovet, viser det til differansen mellom to planforslag: den utgående skolebehovsplanen og Utdanningsetatens høringsutkast fra våren. Med andre ord er 6000 kun et resultat av enkel matematikk – ikke en beskrivelse av dagens situasjon.

Å skrote hele planen og begynne på nytt vil ikke gi verken bedre faglig grunnlag eller mer legitimitet. Det vil i praksis bety flere år med usikkerhet, milliarder til bygg det ikke er faglig grunnlag for på grunn av for lavt elevtall, og en reell risiko for at ungdom står uten skoleplass allerede fra 2026. Det ansvaret er vi ikke villige til å løpe fra. Osloskolen fortjener bedre enn det.

Rødt bør forholde seg til fakta og heller diskutere løsninger på de reelle utfordringene vi står i: Hvordan får vi nok plass til elevene våre i videregående? Hva skal vi gjøre for å sikre at elever med store og sammensatte behov for et godt nok tilrettelagt tilbud? Bør vi bygge like mye når elevveksten flater ut? Og er milliardinvesteringer i nybygg riktig når det allerede finnes skolebygg vi kan bruke?

Hvis alle elever skal ha lik mulighet til å lære, mestre og trives, må vi ha plass til dem i skolen. Flertallet i bystyret sikrer flere plasser i videregående, flere plasser til elever med ekstra behov, bedre bruk av eksisterende skolebygg og nye skoler i områder med sterk vekst. Sammen tar Høyre, Venstre, FrP og KrF ansvar og ruster Osloskolen for fremtida.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Ingen ønsker at Bjørvika ender opp som en eldreghetto

I kveld var jeg vitne til en gedigen politisk flause i en fullsatt pub

Spente foreldre strømmer inn: Slik blir din nærskoles skjebne

Etaten varslet forbud mot alkohol. Nå skal de ta en ny vurdering: – Klokt

• Jorunn Folkvord: Hvilke påstander har jeg spredt som er uriktige?