Herold

Peker på innvandringsbakgrunn som én av flere sårbarheter for radikalisering.

Politiet: – Stor bekymring

Peker på innvandrerbakgrunn

– Gaza-konflikten trigger mange unge

Kan ikke straffes

Tirsdag publiserte Oslo politidistrikt sin første lokale trusselvurdering der de kort fortalt tar for seg hovedtrekkene i kriminalitetsbildet i hovedstaden.

I tillegg til innvandring mener politiet at Gaza-konflikten og sosiale medier kan påvirke unge negativt når det gjelder radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette temaet er viet plass i Oslo-politiets trusselvurdering.

I rapporten trekker de eksplisitt fram drapet på Tamima Nibras Juhar og utfordringene hovedstadspolitiet har med radikalisering.

Les også: Derfor avslørte PST antallet ekstremister de følger med på

Drapsofferet ble 34 år og ble født i Etiopia og var muslim. Gjerningsmannen er den 18 år gamle høyreekstremisten Djordje Wilms.

– Vi har hatt tre drap i Oslo, hun var dessverre en av dem som ble drept. Gjerningsmannen var høyreekstrem og mest sannsynlig er han blitt radikalisert på nettet, sier politiinspektør Frode Larsen til Nettavisen.

– Dette er noe vi ser på med stor bekymring. Stadig flere unge er på nett og oppsøker sider hvor de kan bli radikalisert.

Det var i august Tamima ble knivdrept da hun var på jobb på et hybeltiltak i Oslo i regi av barnevernet. Denne kvelden skulle hun passe på 18-åringen som nå er drapsmann.

Wilms har erkjent drapet og i avhør forklart seg om sine negative holdninger til muslimer. Han nekter likevel straffskyld, men er siktet for drap og terror.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kjente også til at mannen utgjorde en trussel, og har tidligere blitt varslet om ham.

I avhør har drapsmannen Wilms forklart seg om sine høyreekstreme synspunkter og sine negative holdninger til muslimer. Han har også forklart at det var et politisk motivert drap.

Wilms er i tillegg våpenkyndig og har vært medlem av en jegerforening. For tiden sitter han varetektsfengslet.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=69944

Larsen er tydelig på at politiet alene ikke kan bekjempe radikaliseringsproblematikken og trekker fram skolen og barnevernet som eksempel på institusjoner som må bidra i et tverrfaglig samarbeid.

I rapporten trekker politiet fram flere sårbarhetsfaktorer som fellesnevner for mange som blir radikalisert, blir rekruttert til kriminelle miljøer eller blir utnyttet digitalt eller utsatt for overgrep.

Politiet trekker fram disse sårbarhetsfaktorene for barn og unge som begår gjentatte lovbrudd:

*Les også: *Dette vet vi om drapsmannen

– Hva er utfordringen med å avdekke dem som blir radikalisert?

– Nettet er stort, det å kunne være på alle flatene er en utfordring. Anonymitet og krypterte plattformer er også en kjempeutfordring for politiet, sier Larsen, som også retter en pekefinger mot sosiale medier spesielt:

– Det er et viktig element. Det er ofte her de sårbare ungdommene finner nettsidene. Og det er på sosiale medier all kommunikasjon foregår mellom dem, sier han.

Selv om drapsmannen er svært ung, er han på ingen måte blant de yngste som har vært i kikkerten til politiet og PST. I rapporten heter det videre:

«Personer som politiet mottar bekymringer om er stadig yngre, også under straffbar alder. Dette har vært en vedvarende trend de siste årene. Sosiale medier og digitale plattformer hvor unge tilbringer mye tid fungerer i mange tilfeller som radikaliserings- og rekrutteringsarenaer».

– Dette er en stor utfordring og det kan skje med ungdom som ikke har vært i særlig kontakt med politiet før. Så er det mange ting som kan trigge dem. Gaza-konflikten har trigget veldig mange unge som er opprørte, sier Larsen.

– Når de havner inn på disse sidene blir de sakte, men sikkert radikalisert.

Tidligere i år publiserte PST sin årlige nasjonale trusselvurdering. De peker også på utfordringer med voldelige ekstremisme og Gaza-konflikten som trigger.

Mange av dem politiet er bekymret for er under straffbar lavalder, som i Norge er 15 år. I rapporten kommer det fram at dette har vært en vedvarende trend de siste årene.

«Sosiale medier og digitale plattformer hvor unge tilbringer mye tid fungerer i mange tilfeller som radikaliserings- og rekrutteringsarenaer. Store mengder voldelig innhold er i mange tilfeller med på å forsterke disse prosessene.»

– Tallet på de yngste er økende og vi er svært bekymret for dette, det gjelder både for politiet og PST. Faren er at flere også blir radikalisert, sier Larsen.

– Hvorfor øker tallet?

– Det kan være bildet ute i verden med mange konflikter som det spilles på. Når de blir foret med dette innholdet på nettet blir de radikalisert.