Herold

Vi lever i Antropocen epoke som menneskets tidsalder*. Vi er blitt så dominerende.

Solidaritet

Bærekraftig balanse

Permafrosten

Internasjonale avtaler

Vi slipper ut drivhusgasser, endrer jordoverflaten og utrydder biologisk mangfold. Hensynet til talløse kommende generasjoner av mennesker og millioner av arter er i dag den største moralske utfordringen vi står ovenfor.

Gjennom en økologisk sivilisasjon kan vi forvalte vårt livsgrunnlag. Vi ser på økonomien som en del av naturens økosystemer og skaper en bærekraftig levemåte. Vi møter menneskelige behov innenfor den biofysiske kapasiteten til planeten generasjon etter generasjon. Den dekker våre materielle behov, samtidig som den gir oss åndelig overflod. Vi er i balanse med det fornybare systemet av en levende jord, og er en interavhengig del av den levende planeten som helhet. Vi respekterer de innfløkte relasjonene som bærer det overveldende biologiske mangfoldet.

Innveving av solidaritet med generasjoner: Hva vi gjør nå kan i stor grad påvirke framtidige generasjoner. Det bør gi mer fokusering på langsiktig tenkning, hvor vi fokuserer på konsekvenser av våre handlinger bortenfor vår livstid. Da respekterer og ærer vi generasjoner som kommer. Dette er budskapet til filosofen Krznarik, Roman «The Good Ancestor. How to Think Long term in a Short-Term World» (Penguin Random House 2020).

Solidaritet med generasjoner ut fra den gylne regelen i generasjonsperspektiv: Vi har den gylne regelen fra Bergprekenen: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.

Varianter av den finnes i andre religioner og filosofier. Overført til generasjoner blir innholdet analogt som en utvidet gyllen regel for menneskeheten på tvers av generasjoner.

Alt vår generasjon vil at tidligere generasjoner skulle gjort mot oss, skal også vår generasjon gjøre mot framtidige generasjoner.

Hver generasjon tilstreber et godt livsgrunnlag for menneskeheten på tvers av generasjoner som bærekraftige og varige verdier/nivåer på ulike deler i livsgrunnlaget som: Global temperatur og global havtemperatur, omfang av verdens skoger og av korallrevene, omfang av biologisk mangfold så vel på land som i hav og omfanget av økosystemtjenester. Vi tar hensyn til at de ulike delene griper interaktivt inn i hverandre. Da tilstreber hver generasjon bærekraftig balanse i de ulike delene av livsgrunnlaget for sin og senere generasjoner.

I hjertet til bærekraftige utviklingsmål er FN traktaten av 2030. FN avnaturaliserer klimaendringene. De tillegges menneskelige handlinger. Løsningen på klimaendringene er da også menneskelige handlinger som transformerer verden mot bærekraftig utvikling. Transformasjonen avhenger av at nasjoner overfører FN traktaten av 2030 i praktiske aksjoner ut fra to dimensjoner.

Dette er en kosmopolitisk solidaritet som involverer nasjoner/samfunn omkring på kloden på tvers av generasjoner. Den bør reflektere den gylne regelen i generasjonsperspektiv. I «Showing Social Solidarity with Future Generations» (Routledge 2025) drøfter Takle, Marianne solidaritet med framtidige generasjoner ut fra de to dimensjonene.

Eksistensiell forvaltning av vårt livsgrunnlag: Et essensielt mål for hver generasjon blir at den tilstreber et godt livsgrunnlag for menneskeheten, som en eksistensiell forvaltning av vårt livsgrunnlag.

Eksistensiell forvalting av permafrosten (PF) er overordentlig viktig. Når PF tiner frigjøres klimagassene CO₂ og metan (CH4). Forvalte lav nok global temperatur som hindrer tining av PF blir ett essensielt mål. Det er nå indikasjoner på at PF tiner akselererende. Innsjøer i Alaska og Russland bobler (koker). Det skyldes metan fra tint PF i bunnen av de. Fortsetter global temperatur å stige, kan vi i akselererende grad få utslipp av fossilt CO₂ og metan. Vi kan nå et vippepunkt, hvor tinende PF er selvforsterkende.

Samarbeid uten sidestykke mellom ulike aktører på ulike nivå: På det overordnede nivå har vi arbeidet til internasjonale organisasjoner (FN, EU). Videre har vi klimaavtaler som springer ut fra klimatoppmøter og toppmøter om naturmangfold og biologisk mangfold. Klimaavtalene reflekterer solidaritet med fremtidige generasjoner gjennom bindinger/løfter til de som følger oss. De gir råd og oppfordringer til stater gjennom parlament og regjering.

Rådene kan ha stor effekt når de går gjennom en institusjon med mandat til å fremme interessene til framtidige generasjoner. Rådene kan dreie seg om program for bærekraftig forvaltning av global temperatur, naturmangfold og biologisk mangfold. Ut fra slike råd kan parlament og regjering gi påbud/forbud og intensiver gjennom skatter, avgifter og subsidier rettet mot oss som enkeltindivider (som produsenter og forbrukere).

Det passer å trekke fram hva den tsjekkiske statsmann og forfatter Václav Havel har sagt om den største trussel for menneskeheten: Atskillelsen mellom teknologiens makt og visdom som kreves for å anvende denne, og forståelsen av at konsekvensene kan være av en helt annen skala i tid og rom enn før. Uten en kosmologi som lar oss forstå betydningen av naturen.

• Mjaaland, Marius mfl. «Antropocen. Menneskets tidsalder» (Res Publica 2024).