Solkraft er ikke bare positivt
Plus
Solkraft trekkes ofte frem som en av de mest lovende fornybare energikildene. Men nÄr store bakkemonterte solkraftanlegg nÄ planlegges i Norge, er det avgjÞrende at vi vurderer konsekvensene med et faglig og Þkologisk blikk.
Fuglekollisjoner og optiske effekter
Variabel produksjon og kostbar lagring
Forskning fra bÄde norske og internasjonale fagmiljÞer viser at slike anlegg kan ha betydelige negative effekter pÄ natur, matjord og Þkosystemer dersom de plasseres feil.
Store solkraftanlegg krever store, sammenhengende arealer. IfĂžlge NIBIO og MiljĂždirektoratet er arealendringer den stĂžrste enkeltĂ„rsaken til tap av naturmangfold i Norge. NĂ„r solparker legges pĂ„ matjord, kulturlandskap eller Ă„pne naturflater, fĂžrer det til nedbygging av leveomrĂ„der for insekter, fugler og smĂ„dyr. IPBES â FNs naturpanel â peker nettopp pĂ„ at arealendringer er hoveddriveren bak global naturkrise.
Solpaneler skygger for sollys og endrer mikroklimaet i bakken under og rundt anlegget. Studier fra EU og amerikanske naturforvaltningsmyndigheter viser at dette reduserer plantevekst og svekker pollinatorenes leveomrÄder. I en tid der bÄde EU og norske forskningsmiljÞer (bl.a. NINA og NMBU) dokumenterer kraftig nedgang i insekter, kan slike inngrep forsterke en allerede alvorlig utvikling.
* Trude mener en spesiell setning Ă„pner for storstilt utbygging i naturomrĂ„de: â Vi blir veldig bekymret *
Store solfelt skaper speilinger som kan forveksles med vannflater. Dette er dokumentert i flere internasjonale studier, blant annet fra US Fish and Wildlife Service, som viser at trekkfugler kan bli desorientert og kollidere med panelene. For Norge, som ligger midt i viktige trekkorridorer, er dette en reell risiko.
Solparker pÄvirker hvordan regnvann fordeler seg, og endrer temperatur og fuktighet i jordsmonnet. Forskning fra blant annet NIBIO viser at slike endringer kan pÄvirke bÄde vegetasjon og jordliv negativt, ogsÄ utenfor selve anleggsomrÄdet. Dette er sÊrlig relevant i omrÄder med sÄrbare jordtyper eller vÄtmarksnÊre habitater.
Solpaneler inneholder glass, metaller og plast, og mĂ„ skiftes ut etter 20â30 Ă„r. EUârapporter peker pĂ„ at avfallsmengden fra solpaneler vil Ăžke kraftig de neste tiĂ„rene, og at resirkulering fortsatt er teknisk og Ăžkonomisk utfordrende. I tillegg innebĂŠrer store anlegg en Ăžkt brannrisiko, noe Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har advart om.
* Trond (Frp) har jobbet lenge for en lĂžsning han virkelig tror pĂ„. NĂ„ fikk han gjennomslag: â Jeg er strĂ„lende fornĂžyd *
Solkraft produserer mest nÄr behovet er lavest, og minst nÄr behovet er stÞrst. I Norge, med lav solinnstrÄling om vinteren, betyr dette at solkraft krever omfattende lagring eller balansekraft. IfÞlge energianalytikere i NVE og SINTEF koster batterilagring i dag omtrent det samme eller noen ganger mer enn selve solkraftanlegget, og mÄ skiftes ut langt oftere (10-15 Är). Dette gjÞr store solkraftanlegg bÄde arealkrevende og kostbare.
FagmiljÞer i bÄde Norge og EU anbefaler at solkraft fÞrst bygges pÄ tak, industriomrÄder og parkeringsplasser. Her finnes allerede nedbygde arealer, og solcellene produserer strÞm der den brukes, uten Ä Þdelegge natur eller matjord. Solceller pÄ bygg krever mindre lagring, mindre infrastruktur og gir stÞrre samfunnsÞkonomisk gevinst pr. kvadratmeter.
* Kjernekraft bÞr ikke velges bort pÄ grunn av avfallet *
Norsk natur er allerede under sterkt press. IfĂžlge Artsdatabanken er over 40 prosent av vurderte naturtyper truet eller nĂŠr truet. Ăkosystemer stĂ„r i fare for Ă„ kollapse dersom vi fortsetter Ă„ bygge ned leveomrĂ„der. Et slikt kollaps vil svekke pollinering, matproduksjon, vannkvalitet og naturens evne til Ă„ binde karbon â og dermed forsterke klimaendringene. Kollaps i ett Ăžkosystem kan forsterke risikoen for kollaps i andre Ăžkosystemer og vi kan fĂ„ en dominoeffekt.
Solkraft kan i mange tilfeller kan vĂŠre en lĂžsning, men den mĂ„ ikke bygges pĂ„ bekostning av naturens grunnleggende funksjoner. Skal vi lykkes med bĂ„de klima og natur, mĂ„ vi prioritere solkraft der den gjĂžr minst skade og mest nytte: pĂ„ tak, bygg og allerede nedbygde arealer. Uten naturen som fundament finnes det ingen bĂŠrekraft â verken for klimaet eller for oss mennesker.