Herold

I snart to år har vi utviklet, prøvd ut og videreutviklet Fokus Barneverntiltak – et helhetlig hjelpetiltak for familier i barnevernet.

*Tiltaket bygger på *nyere forskning om hva som faktisk virker i endringsarbeid: relasjonsbasert oppfølging, tett samarbeid på tvers av tjenester, arbeid med nettverk, og målrettet støtte som styrker foreldrenes omsorgskompetanse og barnas utviklingsmuligheter. Resultatene er tydelige: vi har bidratt til å forebygge omsorgsovertakelser, bidra til gode gjenforeningsprosesser ved tilbakeføring etter omsorgsovertakelse, styrket foreldres ferdigheter, etablert trygge nettverk rundt familier, og fått svært gode tilbakemeldinger fra barn, foreldre og barnevernansatte vi har samarbeidet med.

Likevel skjer det paradoksale:* Tiltaket brukes ikke av kommunen der vi selv er lokalisert.*

*Etter vi startet *opp har vi invitert til åpen dag for å fortelle om og vise frem tiltaket, og vi har gjort flere henvendelser til aktuelle ledere i kommunen for å tilby informasjon – uten å få respons. Ansatte i kommunens øvrige tjenester sier de ser behovet for nettopp et slikt tilbud, og at de har mange familier som de mener burde fått helhetlig støtte. Vi har fått henvendelser fra foreldre som har ytret ønske om å få hjelp fra oss. Vi har hatt besøk av engasjerte politikere i Nærøysund, med varme ord om hvor viktig dette er og hvor stor tro de har på tiltaket, og med forundring over at det ikke benyttes.

*Vi får støtte *fra fagfolk rundt om i landet som hyller oss og påpeker at denne måten å jobbe på er helt nødvendig - helhetlig, kunnskapsbasert og tett på familiene. Vi har fått støtte fra Stiftelsen Wøyen til å skrive om tiltaket, så flere kan lære om denne måten å jobbe på. Likevel brukes altså ikke tiltaket av Nærøysund - kommunen der vi holder til. Familier blir rett og slett ikke søkt inn, selv om vi vet at behovet er der.

*Dette reiser spørsmål: *Hva ligger egentlig bak? Er det økonomi? Det er vanskelig å forstå, da vi ikke har blitt spurt om kostnadene. I tillegg til at vi vet at det å ikke hjelpe koster betydelig mye mer! Er det at det er et privat tiltak? Det er også vanskelig å forstå, da vi vet at det benyttes andre private tilbydere, både i forvaltning og tiltak. Er det manglende prioritering? Er det at nye tiltak krever endring i etablerte rutiner? Eller handler det om holdninger hos ansatte eller ledelsen? Vi vet ikke. Uansett så er ingen av disse forklaringene gode nok når det handler om å sikre barnets beste, som skal være et grunnleggende hensyn i alt barnevernfaglig arbeid.

*For virkeligheten er *at kommunen har barn og familier som trenger helhetlig støtte. Vi vet det. Tjenestene vet det. Lokalpolitikerne vet det. Og vi sitter med et faglig solid, forskningsforankret og utprøvd tiltak som kan tilbys *her *- lokalt. Som bidrar til at familiene kan få støtte hjemme der de bor, og i det nærmiljøet de skal være, som også er i tråd med Barnevernreformen som trådte i kraft i 2022. Og de kan få støtte fra folk som bor i vår egen kommune, som både har lang erfaring og relevant kompetanse. Dette betyr at kommunen ikke bare får tilgang til et faglig solid tilbud, men også bidrar til lokal verdiskaping og engasjement – både gjennom arbeidsplasser og skatteinntekter. Å ikke benytte et slikt tilbud innebærer at kommunen går glipp av både kompetanse og ressurser som allerede finnes lokalt.

Når en kommune ikke tar i bruk et tiltak som både er tilgjengelig, kvalitetssikret og dokumentert nyttig, risikerer vi at barn og foreldre ikke får den hjelpen de kunne hatt nytte av. Vi risikerer også at barnevernet blir mer reaktivt enn forebyggende, og at det blir mer risikofokusert enn utviklingsorientert – stikk i strid med både nasjonale føringer og politiske ambisjoner.

Innovasjon i tjenester, også i barnevernet, krever mer enn gode ord og politiske ambisjoner – det forutsetter ledelse som tør å gjøre noe annerledes. Å ta i bruk nye tiltak innebærer å bevege seg bort fra etablerte praksiser og kjente løsninger, og det krever mot til å ta ansvar for endring. Uten denne viljen risikerer vi at ny kunnskap og virksomme tiltak blir stående ubrukt, til tross for at behovet hos barn og familier er åpenbart. Derfor retter jeg et tydelig spørsmål til politikerne og ledelsen i den kommunen der vi holder til:

Hvorfor lar dere* et virkningsfullt, lokalt tilgjengelig tilbud stå ubrukt – når barn og familier i kommunen kunne hatt nytte av det?*

Det handler ikke om oss som tiltak. Det handler om at barna og foreldrene som har kontakt med barnevernet, også i Ytre Namdal, fortjener å få tilgang til tiltak vi vet virker.

Barnevernreformen, som trådte i kraft i 2022, hadde som ett av hovedmålene å styrke kommunenes rolle i forebygging og tidlig innsats. Reformen tydeliggjør at kommunene skal utvikle og tilby tiltak lokalt som svarer på behovene til barn og familier i deres eget område. Før vi startet Fokus Barneverntiltak inviterte vi kommunen til et samarbeid, og både politisk og administrativ ledelse i kommunene mente dette var et tiltak det var stort behov for.

Vi i Fokus forberedte søknaden om midler som skulle sendes fra kommunen, men etter en stund fikk vi plutselig fikk vi en epost om at de trakk seg fordi de «ønsket å prioritere tiltak i egen kommune». Som var litt overraskende, da dette tiltaket jo nettopp var – tiltak i egen kommune. Og det er fortsatt tiltak i egen kommune, selv om det nå drives uten et samarbeid med kommunen.