Herold

Vi forstår ikke hvor det er penger å spare

Plus
Kilde: Nordnorsk debatt Author: Anne Kaja Knutsen, leder Sykehjemopprøret, Skaland/Finnsnes Published: 2025-12-15 12:57:04
Vi forstår ikke hvor det er penger å spare

I Norge har kommunene bygd opp helse- og omsorgstjenestene noe ulikt. Innbyggerne i de tidligere fire kommunene på Senja bodde svært spredt. Ved planlegging og valg av struktur ble dette tatt hensyn til. Med lange avstander mellom bygdene er det kostbart og tungvint å gi et daglig tilbud om omsorgstjenester til hjemmeboende eldre. Ensomt blir det også.

Sykehjemmene på Senja ble bygd store nok til å kunne være et hjem, ikke bare for de sykeste pasientene med medisinske utfordringer, men for eldre med behov for omsorg og trygghet. Dette gjenspeiles i hvordan sykehjemmene er bemannet. Pasientenes helsetilstand, pleietyngden og behovet for medisinskfaglig kompetanse varierer mye mellom kommunene vi sammenlignes med. Senja har lavere kostnader per sykehjemsplass enn kommuner som har langt færre sykehjemsplasser å tilby sine innbyggere. Dette fremkommer også av forvaltningsrevisjonsrapporten kommunestyret skal behandle 18.12.25.

Ifølge KOSTRA-tall fra 2024 har Malvik kommune bare 4 sykehjemsplass per 1000 innbygger, men en sykehjemsplass koster i drift 7900 kr hver dag. I Senja har vi til sammenligning 12 plasser per 1000 innbygger – altså tre ganger så mange. Utgiftene til drift er imidlertid lavere, 4600 kroner pr dag. Det betyr at Malvik betaler 1,2 millioner kroner mer hvert år for en sykehjemsplass enn hva det koster Senja kommune. Dersom vi hadde de samme kostnadene som Malvik, hadde vi hatt noe å gå på, men vi er allerede på minimum. Hvordan skal jeg få dere politikere til å forstå at det blir vanskelig å spare penger på omhjemling?

**

Hovedutfordringen i sykehjemopprøret er vel at vi ikke forstår hvor det er penger å spare. Min påstand er at sykehjemmene i Senja, - alle seks – har minimumsbemanning tilpasset den pasientgruppa de har i dag. Er det realistisk å tro at pasientene på sykehjemmene i Senja kommune trenger mindre – eller billigere - hjelp om de flyttes fra en sykehjemsplass og inn i en omsorgsbolig med heldøgns bemanning? Gjerne det samme rommet som de bor på i dag.

Det blir av administrasjonen fortsatt påstått at sykehjem som ikke har hatt sykepleier på vakt hele døgnet er drevet ulovlig. Det er ifølge sykehjemsforskriften de samme kravene til bemanning på sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Se § 3-2.

Boformen skal ha tilknyttet:

a. en administrativ leder

b. en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandling

c. en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien

d. det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand.

Det finnes ikke et absolutt krav om at det skal være sykepleier tilgjengelig hele døgnet på alle sykehjem, - eller i boform for heldøgns omsorg og pleie. Statsforvalteren skriver at dette baserer seg på om bemanningen er forsvarlig, jf. Helsepersonelloven §§4 og 16.

Ved omhjemling skal pasientene bo i en omsorgsbolig istedenfor på et sykehjem De skal slippe å bruke 75% av pensjonen til å betale for tjenestene de får. Det blir billigere for pasientene, mens kommunen minster en vesentlig inntekt.

I utredningen administrasjonen har lagt fram ligger det ved en vurdering av dagens sykehjemspasienter i Senja. Her kommer det fram at mer en halvparten av de 165 pasientene som har langtidsplass i sykehjem ikke har behov for sykepleier på natt.

• 22 pasienter oppgis å ha behov for sykepleierkompetanse hele døgnet

• 109 pasienter som er i sykehjem i dag, oppgis å ha sykehjem som riktig omsorgsnivå

• 91 av disse har ikke behov for sykepleierkompetanse hele døgnet.

Kommunalsjefen for helse og omsorg i Senja kommune er etter min mening usaklig når hun kommer med uttalelser som at «Senja har påført innbyggerne en plass i sykehjem i mangel av noe annet». Det viser bare at hun ikke har forstått hvordan institusjonene i distriktet har gitt innbyggerne trygghet i et bofellesskap kalt sykehjem.

Pasientene har uavhengig av hvor de bor behov for et sosialt fellesskap og aktiviteter som gir livskvalitet. Et vedtak om langtidsplass innebærer mer enn medisinsk hjelp på grunn av sykdom eller skade. Mange av pasientene trenger «bare» heldøgns pleie og god omsorg. Det kan de også få i en omsorgsbolig. Det er bare vanskelig å skjønne hvorfor de ikke skal betale vederlag for langtidsopphold.