Herold

Svarthammerdalen og Kråa representerer noe av det mest unike og sårbare vi har i Øksnes.

Miljøvern

Kulturlandskap

Samisk kulturarv

Konklusjon

Planene om å bygge tre store hytter i dette området vil medføre en rekke alvorlige konsekvenser som ikke kan overses. Det handler ikke bare om naturvern, men også om kulturlandskap og samisk kulturarv – tre dimensjoner som til sammen gjør dette til en sak av nasjonal betydning.

Miljømessig er området en lukket fjellverden med en rik og sårbar natur. Her finnes biotoper for flere fuglearter som står på rødlista, blant annet småspove, heilo og fjellrype. I tillegg hekker rovfugler som jaktfalk, dvergfalk og kongeørn i nærheten. Slike arter tåler ikke masseturisme, løse hunder og den slitasjen som følger av bredt tråkk og økt ferdsel.

Vegetasjonen i høyfjellsmyrene er skjør, og vil raskt bli ødelagt når tusenvis av mennesker tar seg inn i området. Hyttene vil dessuten ligge ved en reservevannkilde for Øksnes, og risikoen for forurensning fra WC-løsninger, søppel og uregulert bading er betydelig. Staten har nylig gitt klare føringer om å bevare sårbar natur, og dette prosjektet står i direkte motsetning til de nasjonale målene.

Kulturlandskapet i Øksnes vil også rammes hardt. Seks av åtte sauebønder har gått imot planene, fordi villsauene skyr folk og ikke kan beite i et område med masseturisme. En av de største bøndene har allerede bestemt seg for å avvikle driften. Dermed står vi i fare for å miste både beitebruk og kulturlandskap som har vært en del av bygdas identitet i generasjoner.

Svarthammerdalen har dessuten vært bygdas friluftsparadis – et sted for stillhet, jakt, fiske og påsketurer. Hyttene vil endre opplevelsen av urørt natur til et kommersialisert turmål, og bygda risikerer å bli splittet i synet på prosjektet. Det finnes gode alternativer: Ved Alsvågvannet står flere hytter til salgs som kan gjenbrukes og tilpasses turlagets behov. Dette ville gi en inkluderende base for både skoleelever og rullestolbrukere, uten å ødelegge sårbar natur.

Den tredje dimensjonen er den samiske kulturarven, som gjør saken ekstra alvorlig. Svarthammerdalen rommer spor etter en samisk gård fra 1100-tallet, motoren i den storskala villreinjakta som ble drevet her. Her er gammetuft, offersteiner, lager for reinkjøtt og et 95 meter langt ledegjerde for rein – kulturminner med høyeste vernestatus.

Nye funn gjøres stadig, og arkeologene fortsetter sitt arbeid. Skal vi virkelig bygge hytter midt i et landskap som ennå ikke er ferdig kartlagt, og la tusenvis av turister tråkke ned kulturminner som er unike i nasjonal sammenheng? Sametinget har allerede kritisert Øksnes kommune for manglende samisk perspektiv i kulturminneplanen, og et ja til hyttebygging vil være å gå enda lenger i gal retning.

I stedet kunne området bli en «samehistorisk gavepakke» – formidlet gjennom guiding, digitale løsninger og QR-koder – til glede for undervisning, begrenset, grønn turisme og lokal stolthet.

Vi står ved et veiskille. Staten har gitt klare føringer: Sårbar natur skal bevares. Sametinget har kritisert kommunen for manglende samisk perspektiv. Den Norske Turistforening endrer strategi for å unngå store inngrep i urørt natur. Skal Øksnes gå motsatt vei – og bli et dårlig eksempel?

Svarthammerdalen er mer enn et sted. Det er et levende vitnesbyrd om naturens verdi, bygdas friluftstradisjon og den samiske kulturarven. Det er et område som fortjener respekt, ikke nedbygging.

Derfor må vi si det klart: Tre store hytter i Svarthammerdalen vil være et sår som aldri gror. La oss heller bruke området til å formidle vår historie, til å vise fram samisk kulturarv og til å gi kommende generasjoner opplevelsen av ekte, urørt natur.

La oss ikke ødelegge det som er hellig. La Svarthammerdalen forbli urørt.