Herold

Forslaget om å redusere åpningstiden i barnehagene i Nittedal provoserer meg, og det burde provosere flere.

Ikke fordi barnehageansatte ikke fortjener gode arbeidsvilkår – tvert imot – men fordi løsningen kommunen nå vurderer, legger konsekvensene på feil sted.

*Nittedal er en pendlerkommune. Mange foreldre jobber i Oslo eller utenfor kommunen og er allerede prisgitt trafikk, kø og forsinkelser de ikke rår over selv. *

Når barnehagens åpningstid foreslås redusert med 45 minutter, er det ikke en liten justering i enden av dagen. For mange er det forskjellen på om hverdagen går opp eller ikke.

Dette rammer særlig aleneforeldre og familier uten besteforeldre eller andre som kan stille opp. For dem finnes det ingen buffer. Resultatet blir stress, dårlig samvittighet og i mange tilfeller redusert tilknytning til arbeidslivet. Det er vanskelig å se hvordan dette er forenlig med mål om likestilling, inkludering og et familievennlig lokalsamfunn.

Kommunen begrunner forslaget med bemanningsutfordringer i barnehagene. Det er et reelt problem. Men da må løsningen være å styrke bemanning og rammevilkår – ikke å redusere tilbudet. Å korte ned åpningstidene er å behandle symptomene ved å gjøre hverdagen vanskeligere for barnefamiliene.

Spørsmålet er hvem dette egentlig er ment å fungere for. For foreldre som pendler, for aleneforeldre og for familier uten nettverk, er svaret enkelt: Det fungerer ikke.

Nittedal trenger et barnehagetilbud som tar høyde for hvordan folk faktisk lever og jobber. Ikke et som forutsetter fleksible arbeidstider, korte reiseveier eller et privat støtteapparat alle ikke har.