Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Skal Norge ha et landsdekkende postbudnettverk som kan brukes i kriser og til å møte eldrebølga, eller skal vi spare på krona og tape millioner i samfunnsverdi?

Regjeringa foreslår nå å gå fra 2,5 utdelingsdager til 1 dag i uka for all post til norske husstander. På papiret ser det fornuftig ut når tallet på brev går ned. Men i forslaget mangler en helt avgjørende brikke: Dørterskeltjenesten – ordningen der postbudet kommer og banker på døra til de eldste og mest sårbare, og samtidig bygger opp beredskap i hele landet.

For kommunene i Norge med spredt bebyggelse, lange avstander fra kommunesenter og offentlige tjenester, og med en økende eldre befolkning er dette langt mer enn en teknisk diskusjon om «postfrekvens». Det handler om hvordan vi som samfunn vil ta vare på folk når ting går galt, og om vi vil forberede oss på en eldrebølge som alle vet kommer. Det er lett å snakke om beredskap og trygghet i festtaler, men det er i konkrete ordninger realiteten blir avgjort.

Europa har krig på kontinentet, og vi har allerede kjent på strømbrudd, flom, ras og stengte veier her hjemme. Totalberedskapskommisjonen har gitt ti anbefalinger for å gjøre Norge tryggere. Analyser fra Oslo Economics viser at Posten, gjennom nettopp dørterskeltjenesten og det landsdekkende postnettet, kan bidra på sju av de ti punktene: styrket lokal beredskap, bedre samarbeid på tvers, bedre situasjonsforståelse og bedre forsyningssikkerhet, for å nevne noe. Når nettet faller ut, bankterminalene er nede og mobildekninga svikter, er det fremdeles postbilen som kommer seg fram på mange av de veiene vi andre bare kjører når været er fint. I en krisesituasjon kan postbudet levere jod-tabletter, medisin og viktig informasjon, sjekke om folk er hjemme og være «øyne og øyre på bakken» for myndighetene. I Ukraina er postbudet limet som holder samfunnet sammen, bokstavelig talt med livet som innsats.

Samtidig som verden blir mer utrygg, kommer eldrebølgen for fullt. I Norge blir vi flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Hjemmebaserte tjenester sliter allerede med kapasitet, og vi veit at behovet kommer til å øke. Dørterskeltjenesten er rettet mot de som treng det mest – de over 75 år, de som ikke er digitale, som ikke kjører bil, eller de som bor slik til at det er tungvint å ta seg til butikk og postpunkt. Et fast, kort besøk i uka av postbudet kan bety mindre ensomhet, tidligere fangst av helseproblem og bedre oppfølging av informasjon fra kommune og stat. Oslo Economics har regnet på dette og anslår en prissatt samfunnsnytte på rundt 700 millioner kroner i året, gjennom redusert omsorgsbehov, bedre helse og mer deltakelse. Det er en form for «billig omsorg» vi neppe har råd til å la være å bruke.

Regjeringa sitt opplegg uten dørterskeltjeneste gir store innsparingstall på statsbudsjettet, men regninga kommer andre steder. Kommunene får større press på omsorgstjenestene, og beredskapen blir svekket fordi nettverket blir for lite og for spinkelt til å ta den rolla totalberedskapskommisjonen faktisk etterlyser. Alternativet – å kombinere ukentlig utdeling med en nasjonal dørterskeltjeneste – gir fremdeles innsparing for staten, men bygger samtidig beredskap og møte med eldrebølgen. Vi får mer trygghet pr. krone.

Skal Posten reduseres til et reint logistikkfirma som kjører inn til noen få postpunkt en gang i uka, eller vil vi bruke nettverket vi allerede har, til å ta vare på de eldste og bygge opp beredskap i hele landet? Svaret bør være enkelt.

Eldrebølga er ikke noe som kommer en gang langt der framme – den er i gang, også her. Samtidig blir verden rundt oss mer utrygg. Da er det direkte uklokt å bygge ned en av de få nasjonale strukturene som faktisk er til stede i hele landet, helt inn på tunet hos de mest sårbare.

Ny postlov uten dørterskeltjenesten er en tapt mulighet. Ny postlov med dørterskeltjenesten er forebygging, omsorg og beredskap i ett. Det burde alle som bryr seg om både bygda, byen og landet kunne samle seg om.