Herold

Varaordfører Bengt Magne Luneng forsøker i sitt leserinnlegg å skape et bilde av at kommunestyret har «gitt bort» verdier som en slags politisk julegave. Det er en billig retorisk øvelse – og dessverre en som ikke holder faglig mål.

For det første: Høgtun Kulturklynge AS er et 100 prosent heleid kommunalt aksjeselskap. Det Luneng omtaler som å «gi bort» kommunens verdier, er i realiteten en intern omorganisering innenfor samme eierskap. Eiendommene forsvinner ikke ut av kommunen, de flyttes til et selskap kommunen selv eier, styrer og har fullt økonomisk ansvar for. Luneng og Senterpartiet vet dette. Å late som noe annet er enten bevisst forenkla – eller urovekkende kunnskapsløst.

I omstillingstid gir blant andre Venstre, Ap og delvis Høyre bort kommunens verdier, som en julegave

For det andre: Kulturnæring er i dag en av raskest voksende næringene i Norge. Det er ikke et tapsprosjekt, det er framtidsrettet næringspolitikk. Skal Høgtun utvikles som motor for kulturnæring, kreativ næring og lokal verdiskaping, må selskapet ha forutsigbare rammer og reell råderett over infrastrukturen. Å tvinge et heleid kommunalt selskap til å «kjøpe» egne bygg av eieren sin, er ikke ansvarlig økonomistyring – det er sirkus (som for så vidt også er kultur).

Lunengs indignasjon over at kommunen har brukt 7–8 millioner kroner på Høgtun, bommer også grovt. De midlene er allerede brukt. Spørsmålet er ikke hvordan vi kan late som om de kan hentes tilbake på papiret, men hvordan vi sikrer at investeringen faktisk gir avkastning i form av aktivitet, arbeidsplasser og attraktivitet. Gratis overdragelse er ikke sløsing – det er et strategisk grep for å få verdiene til å jobbe. For øvrig var Luneng, sammen med et bredt politisk flertall, tilhenger av å bruke 16 millioner på å kjøpe Næringshagen – siden vi allerede er inne på den historiske konteksten.

Så til Lunengs såkalte «helhetlige forslag» fra kommunestyret 4. desember. Det forslaget er alt annet enn helhetlig. Det er et sammenrasket lappverk av tingsinnskudd, kjøp, aksjekapitaløkning, overkurs, lån og fondsmidler – blandet på en måte som rett og slett ikke henger juridisk eller regnskapsmessig sammen. Alt tyder på at det er skrevet i full fart under møtet, uten tid til å kvalitetssikre tallene som blir brukt.

Forslaget opererer samtidig med:

Dette gir en teoretisk «inntekt» til kommunen som i praksis ikke eksisterer. Hadde forslaget blitt vedtatt, ville kommunen sittet igjen med et uklart, ugyldig vedtak, og et selskap med svekket økonomi og uklare balanseposter. Det er økonomisk tåkelegging, ikke ansvarlig styring. Når 9 av kommunestyrets representanter gir sin støtte til dette forslaget, er det i seg selv bekymringsfullt.

At Luneng samtidig advarer mot å belaste skattebetalerne, blir nesten ironisk. Hans eget forslag ville nettopp gjort det: svekket selskapets bæreevne, økt kommunens risiko og skapt ytterligere uklarheter rundt kommunens eierstrategi. Som til slutt må ryddes opp i – av kommunen.

Dette handler ikke om julegaver. Det handler om å forstå forskjellen på symbolpolitikk og faktisk næringsutvikling. Flertallet valgte det siste. Senterpartiet valgte overskrifter.