Herold

*Det har visst blitt sexy å snakke om offentlig sløsing. *

Med boken Landet som ble for rikt har samfunnsøkonom Martin Bech Holte oppnådd salgstall som er enhver akademisk sakprosaforfatters våte drøm. Are Søberg AKA «Sløseriombudsmannen» har blitt et fenomen i sosiale medier ved å raljere over ‘hva skattepengene våre går til’. Tidligere i år fikk en «dokumentarfilm» om offentlig pengebruk med tittelen Hvor blir det av penga massiv spredning på YouTube, og Kapital vartet opp med en oversikt over «de mest kontroversielle ‘sløseprosjektene’».

Disse svært forskjellige aktørene har formodentlig ulike ideologiske og/eller (om noen) faglige ståsted. Det som forener dem er imidlertid en kritikk av at Norge bruker penger som fulle sjøfolk (Ja da, jeg vet det er ugreit å si «fulle sjøfolk», men jeg forbeholder meg retten til å bruke begrepet siden jeg er datter av en representant for standen).

*Mitt fagfelt *er ikke samfunnsøkonomi, så jeg har ikke forutsetning til å ta stilling til hvorvidt det brukes for mye eller for lite offentlige midler i landet vårt. I motsetning til enkelte andre, som er skråsikkert høye og mørke i debatten, overlater jeg ydmykt dette til fagfolk å mene noe om.

Mitt fagfelt er imidlertid helse- og omsorgstjenester, og jeg føler en viss berettigelse til å tenke litt høyt om prioriteringer innenfor disse tjenestene. For prioritering er «sløsingens» kryptonitt. Prioritering handler om å si ja til noe, og nei til noe annet. Og ifølge Helsedirektoratet skal prioritering bidra til «at ressursene brukes på de som trenger dem mest og der de gir størst nytte».

Prioritering kan imidlertid være politisk selvskading, så det kan være lurt å prøve å unngå det hvis man vil ‘lede lenge i landet’. Og det kan man i «landet som ble for rikt».

BODIL H. BLIX, bio

Under innspurten av valgkampen i 2017 reiste Jonas Gahr Støre til Haukeland sykehus i Bergen, der han høytidelig lovde at hvis Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakten, så ville Bergen få et senter for protonstråling. Etter årets valgkamp har det blitt sagt mangt og meget om Arbeiderpartiets evne og vilje til å holde det de lover, men når det gjelder lovnaden om protonsenter innfridde de til gangs. Bergen fikk sitt protonsenter. Men det stoppet ikke der, for det fikk Oslo også. Protonstråling er en viktig behandling for enkelte kreftsykdommer hos noen pasientgrupper, men de aller fleste pasienter kan få behandling for sin kreftsykdom med tradisjonell stråleterapi.

Det interessante her er imidlertid ikke at *det er opprettet senter for protonstråling i Norge, men at det altså er besluttet å opprette *to slike i et land med 5,6 millioner innbyggere. Til sammenlikning har Sverige med sine 10,5 millioner innbyggere ett slikt senter lokalisert i Uppsala, og Danmarks 6 millioner innbyggere må også nøye seg ett senter lokalisert i Aarhus. I «landet som ble for rikt» har vi imidlertid opprettet ett senter ved hver av Bergensbanens endestasjoner. Jeg vet ikke hvilke prosesser og vurderinger som er lagt til grunn for denne beslutningen, men den er i alle fall uttrykk for en prioritering. Eller kanskje snarere en vegring mot å prioritere?

Senja kommune, på vei mot en skammens kommune?

Samtidig, i en kommune langt unna protonsentrene i hver ende av Bergensbanen, pågår en systematisk nedbygging av sykehjem. Senja kommune har lagt frem en innstilling om at fem av kommunens seks sykehjem skal legges ned. Rundt 80 lokale sykehjemsplasser skal erstattes med rundt 50 plasser i omsorgsboliger, og kommunens eneste sykehjem skal i fremtiden ligge på Finnsnes. Gamle mennesker fra Sifjord, Stonglandseidet, Gryllefjord, Skaland og Rossfjord skal i fremtiden hjelpes i eget hjem, og hvis det ikke lenger er mulig, må de leve sine siste leveår på Finnsnes. Hvis de er blant de heldige som får plass der, da.

*Vel – dette er *vel nettopp et eksempel på prioritering, vil noen kanskje si. Og det er det jo for så vidt, hvis vi utelukkende stiller den helsepolitiske zoomen inn på kommunenivå. Hvis vi derimot tillater oss å zoome ut, slik at et større bilde av de norske helse- og omsorgstjenestene kommer til syne, blir kontrasten mellom nasjonale politikeres grenseløse generøsitet i tildeling av protonsentre og lokalpolitikeres kamp for å sikre at «ressursene brukes på de som trenger dem mest og der de gir størst nytte» ganske grell.

For folk i bygdene på Senja får trøsten være at hvis de skulle få en av de få krefttypene som krever protonstråling, kan de velge ved hvilken ende av Bergensbanen de ønsker å få behandling. For på protonsentrene er det god plass.