Ap seiler under falskt flagg
Plus
Arbeiderpartiet seiler under falskt flagg nÄr de hevder at de Þnsker at det skal bo folk langs kysten i de nordligste fylkene.
Logiske brister som perler pÄ en snor
Dette mener Industri og NĂŠringspartiet (INP)
Den tredje desember i Ă„r brukte BĂ„rd Ludvig Thorheim fra HĂžyre Stortingets spĂžrretime til Ă„ be fiskeriminister Marianne Sivertsen NĂŠss fra Arbeiderpartiet om Ă„ redegjĂžre for kriteriene og hvordan tildelinger av snekrabbekvoter ble til.
Thorheim ville ha svar pĂ„ hvordan det er mulig at et fartĂžy som de siste Ă„rene bare har fisket noen kilo reker kunne sikre seg snekrabbekvote til en verdi til opp mot 200 millioner kroner. Han ba ogsĂ„ ha svar pĂ„ hvordan det er mulig at fartĂžy som tidligere har fisket snekrabbekvoter, men som ikke trengte Ă„ oppgradere fartĂžyet, ikke fikk kvoter. Til sammenlikning ble det tildelt kvoter for de som «oppdaterte» gamle bĂ„ter for 7 millioner kroner. Deretter kunne kvotene selges for mellom 100â200 millioner kroner uten Ă„ ha vĂŠrt tatt i bruk. Og BĂ„rd lurte pĂ„ om NĂŠss med dagens kunnskaper ville ha gjennomfĂžrt lukkingen pĂ„ samme mĂ„te med de samme kriteriene?
Ved Ä begrenset antallet til 30 konsesjoner hevder fiskeriministeren at formÄlet med Deltakerloven er ivaretatt. Dette for at lukking av snekrabbefisket vil bidra til stÞrre forutsigbarhet slik at en kan investere i og utvikle dette fisket. NÊss pÄsto ogsÄ at: «Det vil igjen bidra til arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene». Hun hevdet at ved Ä begrense antallet til 30 konsesjoner ble formÄlet med Deltakerloven ivaretatt.
Ved Ă„ tillate at kvotespekulanter kunne bruke 7 millioner kroner for Ă„ «klargjĂžre» fartĂžy til snekrabbefiske kunne de umiddelbart selge kvotene og samtidig innkassere mellom 150â200 millioner kroner. Det er betimelig Ă„ forvente at fiskeriministeren forklarer hvordan dette bidrar til arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene.
Ved Ä sikre pensjonen til kvotespekulantene har Arbeiderpartiet pÄfÞrt de som eventuelt pÄ et senere tidspunkt skal inn i dette fisket en ekstra utgift pÄ 200 millioner kroner. Det vil vÊre pÄ sin plass at NÊss forklarer hva som er bÊrekraftig med at fiskerne skal betjene ekstra utgifter pÄ 200 millioner kroner pÄ lÄn og avdrag nÄr de fisker pÄ en begrenset ressurs. Hvem andre enn kvotespekulantene, bankene og den norske stat tjener pÄ dette?
Hvordan i all verden er det mulig Ä pÄstÄ at det Ä gjÞre snekrabbekvotene til spekulasjonsobjekter sikrer bosetting og arbeidsplasser langs kysten? Kan fiskeriministeren vise til tall som underbygger pÄstandene? Riksrevisjonen har pÄpekt at Þkte kvotepriser har hatt negative konsekvenser for rekrutteringen til fiskeryrket, fordi det har fÞrt til Þkte etableringsbarrierer i lukket gruppe. De nordligste fylkene tappes for ressurser.
Kvoter skal ikke kjÞpes eller selges som en handelsvarer, men forvaltes i samsvar med prinsippene for fellesskapets beste. Kvotene mÄ derfor behandles som en tillatelse, og ikke en omsettelig eiendel, og utenlandsk eierskap skal begrenses.
De fÞrste strukturkvotene som gÄr ut i 2026 fÞlger samme hjemfallsretten til gruppekvoten de ordinÊrt tilhÞrte. INP vil Grunnlovfeste at vÄre marine ressurser forvaltes pÄ en mÄte som legger til rette for bÊrekraft, sysselsetting og bosetting langs hele kysten. Arbeiderpartiet er imot dette.
VÄre forslag til lÞsninger vil kunne bidra til Ä snu fraflyttingen fra vÄre kystsamfunn i nord. Aps tiltak om gratis barnehage er nyttelÞse uten primÊrnÊringen. VÄre kystsamfunn er bygget pÄ inntektene fra fiskeri.
Arbeiderpartiet seiler under falskt flagg nÄr de hevder at de Þnsker at det skal bo folk langs kysten i de nordligste fylkene. De fÞrer en politikk hvor bankene og noen fÄ enkeltpersoner skal fÄ berike seg pÄ vÄre felles ressurser samtidig som kysten avfolkes.
Aps fokus er hÞyest mulige eksporttall slik at inntektene fra fiskerinÊringen ogsÄ i fremtiden skal bidra til det gode liv rundt Oslogryta.