Herold

Nok en gang er vårt budsjettforslag en Gyllen Middelvei når dere ser på de andre. Man skulle tro det var en fornuftig retning, men ytterpunktene i samfunnet har en sterk appell.

Vårt budsjettforslag baserer seg på det forholdet at kommuneøkonomien er stram, og den vil bare bli strammere i årene som kommer.

Dette gjelder ikke bare Halden, men kommunesektoren generelt. For mange er dette vanskelig å ta innover seg, men å fornekte det endrer ingenting.

Vi mener derfor at en lavinntektskommune som Halden derfor må omstille seg raskere enn andre kommuner for å ha et lite handlingsrom i årene som kommer.

Vi tror heller ikke at det vil endre seg med et regjeringsskifte. De forholdene som gjør omstilling nødvendig ligger utenfor regjeringens påvirkning.

Derfor begynte vi vårt budsjettarbeid med utgangspunkt om at bunnlinjen ikke kan svekkes og at disposisjonsfondet må styrkes.

Er det slik at kommunen klarer å holde budsjettet for 2026, vil vi ved årsslutt vurdere om noe av mindreforbruket kan gå til økt nedbetaling av lån.

Slik det er nå må først administrasjonen klare å holde budsjettet for at det kan gjennomføres.

Vi er veldig bekymret over gjentatt merforbruk i noen kommunalavdelinger. Dette merforbruket må dekkes av midler som svekker kommunens handlingsfrihet, og som medfører strengere budsjettdisiplin i andre avdelinger.

Med dette som bakgrunn ser vi ingen alternativer enn å øke eiendomsskatten for å ha midler til varmtvannsbasseng, flere korttidsplasser og noen andre tiltak, uten at det skal påvirke bunnlinjen. Vi registrerer at ingen andre partier gjør det, og er imponert over kreativitet som vises for å fortsatt ha et budsjett i balanse. I det øyeblikket man vurderer realiteten, samtidig som man ser utfordringene som kommer, klarer vi ikke å se et annet alternativ som ikke svekker kommunens økonomi.

Her finner dere alt i vårt budsjettforslag.

Vi leser de andre sine budsjettforslag med interesse og som vanlig vil vi nok la oss inspirere noe. Samtidig er det noen forhold vi sliter med å forstå.

Industri og Næringspartiet skal kutte i utgiftene ved nedbemanning av 50 ansatte.

Kuttene skal gjennomføres i alle kommunalavdelinger og kommunedirektøren bestemmer hvordan det gjennomføres.

Så langt er det greit å forstå.

Vi i MDG sliter med å se hvordan dette skal gjennomføres samtidig som Iddebo skal åpnes, helsesektoren skal styrkes og skolebudsjettene skal styrkes.

Betyr ikke dette at færre mennesker skal gjøre mer?

Er det ikke allerede et problem at arbeidsbelastningen i spesielt helsesektoren er høy? Vi vil sette pris på om INP vil forklare oss hvordan dette henger sammen.

I budsjettforslaget til Pensjonistpartiet står det at de skal selge eiendom for cirka 1 milliard kroner.

Dette skal brukes til å nedbetale lån og finanskostnadene kan da brukes i skolesektoren, i helsesektoren og til å styrke kommunens tjenester.

Det vi savner er en vurdering rundt de økte utgiftene slike salg vil medføre.

Salg av kommunal eiendom på til sammen 1 milliard kan bare skje ved å selge bygg og eiendommer kommuner bruker og har bruk for.

Verdien blir da høy siden kjøper også sikrer seg kommunen som en langsiktig leietager.

De økte utgiftene knyttet til leie av de byggene som er solgt klarer vi ikke finne i budsjettet til Pensjonistpartiet. Vi vil sette pris på at dere forklarer oss hvor fortjenesten ligger.

Vi støtter bekymringen for kommunens gjeld. Samtidig er det slik at prosjekter som oppgradering av Helsehuset, sentralkjøkken, brannstasjon og Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter var utsatt i lang tid.

Kommunen hadde ikke noe valg og noen av investeringene var også sentrale for å kunne møte økningen av antall eldre.

De prosjektene som kan diskuteres er Os-prosjektet og Skofabrikken.

Barneskolen måtte oppgraderes, mens Halden Arena og turnhallen er et byutviklingsprosjekt i et 50års perspektiv.

Når vi ser den aktiviteten det prosjektet har skapt, er vi ikke i tvil om at det var rett å gjennomføre det prosjektet.

Skofabrikken er også viktig i et byutviklingsperspektiv og det har gitt et viktig løft for blant annet biblioteket. Det vi i MDG lurer på er hvilke av prosjektene over dere mener ikke skulle blitt gjennomført?

Avslutningsvis ønsker vi å si at vårt budsjett har som intensjon å balansere sosial, økonomisk og økologisk bærekraft.

Dette gjenspeiler seg i våre prioriteringer, og skiller oss fra andre partier.

Vi er heller ikke i politikken for å si det folk ønsker å høre.

Vi er i politikken for å peke på langsiktige og bærekraftige løsninger.

Løsninger som anerkjenner klimakrisen og naturkrisen.

Løsninger som anerkjenner utfordringene kommuner har, og som de kommer til å ha i årene fremover.

Anerkjenner hvordan demografiendringer og teknologi påvirker samfunnet.

Det handler ikke om at det er det vi ønsker, men det er det som er realiteten.

Det er slik verden er i vår tid. Uavhengig av om man liker det eller ikke, så må vi forholde oss til det.